Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1272 (2008-2009)
Innlevert: 03.06.2009
Sendt: 03.06.2009
Besvart: 09.06.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): 4. juni er det 20 år siden Beijing stod i blodets tegn. Brutalt ble studentenes ønske om frihet og kravet om respekt for menneskerettigheter trampet ned. Hundrevis av studenter ble skutt og drept. Mange hundre ble arrestert og det anslås at et 30-talls av dem fortsatt sitter i fengsel.
På hvilken måte vil ministeren markere 20 års dagen for massakren i Beijing overfor kinesiske myndigheter, og vil det tas initiativ til et internasjonalt press mot Kina for å få frigjort politiske fanger og øke ytringsfriheten?

Begrunnelse

Kina er et brutalt regime med et enormt antall politiske fanger. I følge en rapport fra Amnesty International henrettet Kina flere mennesker enn resten av verden til sammen i 2008.
Ytringsfriheten har også trange kår. Bare få dager før markeringen av 4-juni massakren er nye nettsteder som Twitter blitt stengt av kinesiske myndigheter.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg understreke at Norge, i likhet med de fleste land, fordømte bruken av vold mot fredelige demonstranter i Kina i 1989. De offisielle kontaktene med Kina ble frosset.

Da de politiske samtalene ble gjenopptatt, ble menneskerettigheter en hovedstolpe i det bilaterale forholdet med Kina. Som daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg den gang tydelig sa; den økonomiske veksten må følges av politisk utvikling med respekt for menneskerettighetene. Dette er Regjeringens holdning også i dag.

Dialogen med Kina om menneskerettighetene er en kontinuerlig dialog. Statssekretær Raymond Johansen var tydelig i sitt budskap om ytrings- og forsamlingsfrihet under det forrige rundebordet om menneskerettigheter i Beijing i oktober i fjor, og han la særlig vekt på full frihet for journalister, aktivister og andre som vil bruke sin ytringsfrihet.

I forbindelse med dette rundebordet ble det også overlevert en liste over enkeltsaker til kinesiske myndigheter, slik dette har blitt gjort gjennom en rekke år. Flere av personene på den listen har vært fengslet siden 1989. Disse sakene ble tatt opp på nytt i et møte med den kinesiske ambassaden i Oslo nå i juni.

I tillegg til det årlige rundebordet tas menneskerettigheter opp i politiske samtaler. Senest i møtet med lederen for Kinas kommunistparti sin internasjonale avdeling, Wang Jiarui, i Oslo i mai, tok jeg opp viktigheten av ytringsfrihet i ethvert samfunn, og hvordan frie ytringer om et lands utvikling er grunnlaget for et stabilt politisk system. Jeg understreket at demokratiets styrke nettopp ligger i politiske avgjørelser etter åpen og grundig debatt, og brukte anledningen til å dele norske erfaringer på dette feltet.

Kina har gjennomgått store endringer de siste 20 år, og landet er i dag en sentral global aktør som må engasjeres i alle spørsmål – fra klima til en løsning på konflikten på Korea-halvøya. Jeg mener det er bra for menneskerettighetene at et land som Kina veves inn i stadig tettere samarbeidsrelasjoner knyttet opp til internasjonalt vedtatte standarder. Norge og Kina blir nå begge medlemmer av FNs menneskerettighetsråd. Dette er en plattform som gir en ny og viktig dimensjon til arbeidet for menneskerettighetene i Kina.

Avslutningsvis kan jeg nevne at jeg i min tale til åpningen av Verdenskonferansen for ytringsfrihet i Oslo 3. juni i år, tok utgangspunkt i protestene i Beijing i 1989.