Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1287 (2008-2009) Innlevert: 05.06.2009 Sendt: 08.06.2009 Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren Besvart: 12.06.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Ketil Solvik-Olsen (FrP): I en debatt på NRK Rett På, fredag 5. juni, ga SVs Silje Schei Tveitdal støtte til en påstand at uttak av all netto tilvekst i norske skoger ville gi energi tilsvarende 10 - 20 ganger norsk vannkraftproduksjon. Hva er statsrådens formening om energiinnholdet i netto tilvekst til norske skoger, gitt at alt uttak hadde blitt brukt til bioenergi, samt hva tror statsråden er et realistisk mål de neste ti årene?
Lars Peder Brekk: Jeg viser til brev av 5. juni 2009 vedrørende spørsmål om energipotensialet i all netto tilvekst i norske skoger.Jeg er glad for å kunne besvare dette spørsmålet, fordi dette er en viktig problemstilling knyttet til skogens rolle i klimasammenheng - herunder utnytting av skogressursene til klimanøytral bioenergi. Landbruks- og matdepartementet har bedt Institutt for skog og landskap utføre beregninger over potensialet for økt produksjon av bioenergi basert på skogsråstoff, både i forbindelse med utarbeiding av regjeringens bioenergistrategi som ble framlagt i april 2008, og til departementets arbeid med den nylig framlagte stortingsmeldingen om landbruket og klima, St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. I stortingsmeldingen er resultatet av analysene til Institutt for skog og landskap relativt grundig beskrevet. Det framgår her at netto tilvekst – eller balansekvantum – målt i energienheter tilsvarer 50,7 TWh, ut fra hva som er tilgjengelige ressurser med dagens skogsveinett. Her er også alt vernet skogareal og arealer som er verdifulle ut fra miljøhensyn holdt utenom. Dersom en forutsetter at mer av skogressursene blir tilgjengelig som følge av økt veibygging, kan en anslagsvis øke potensialet med 10 TWh. (Balansekvantumet er definert som det høyeste, jevne hogstkvantumet som det er mulig å hogge hvert år i en skog uten at kvantumet må senkes i framtida.) Til sammenligning er normal årsproduksjon av vannkraft 110 TWh.Dagens hogst til industrivirke og ved utgjør 23,9 TWh, og gitt at vi fortsetter denne aktiviteten sitter vi igjen med et teoretisk potensial for økt utnytting av skogressursene til energiformål på 26,8 TWh. Realistisk sett vil ikke de ubrukte skogressursene kun bli nyttet til bioenergi. En økning i hogsten vil måtte være drevet av et økt virkesbehov til skogindustrien. I meldingen opererer vi derfor med et intervall for framtidig økt råstoffpotensial til bioenergi fra skogen i området 16 25 TWh.Det er også gjort beregninger på hva som er tilgjengelige ressurser fra jordbruket til bioenergi. Her ligger potensialet på 7 TWh og omfatter avfall som halm og kornavrens samt biogass fra husdyrgjødsel. I tillegg er det mulig å utnytte virke fra kraftgater og gjengroingsarealer. De samlede ressursene fra landbruket som kan nyttes til bioenergi, er således beregnet til 23-32 TWh, og dette er nøkterne anslag.Jeg ønsker ikke å kommentere opplysningene som kom fram under det nevnte NRK-programmet 5. juni, men jeg vil framheve at det er et betydelig potensial for økt produksjon av bioenergi – ikke minst ved økt utnytting av greiner, topp og annet virke som ligger igjen etter hogst – ofte kalt GROT. Dette er fornybar og klimanøytral energi som enten kan gå til å erstatte fyringsolje og dermed redusere utslippene av CO2, eller til å konvertere strøm som nyttes til oppvarmingsformål. Klimagevinsten ved å erstatte bruken av elektrisitet med bioenergi er normalt liten i Norge. Den indirekte effekten kan imidlertid bli langt større dersom det forutsettes at den frigitte elektrisiteten kan nyttes til formål som i dag er basert på fossil energi, for eksempel el-biler og elektrifisering av sokkelen.