Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1289 (2008-2009)
Innlevert: 05.06.2009
Sendt: 08.06.2009
Rette vedkommende: Kultur- og kirkeministeren
Besvart: 17.06.2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Er det slik at en kommuneadministrasjon kan nekte å sende informasjon og annen korrespondanse på sidemålet for kommunen, og på den måten tvinge innbyggerne til å bruke en målform de ikke vil benytte, eller ikke følger seg komfortabel med?

Begrunnelse

I lov om målbruk i offentlig forvaltning § 1 står det at bokmål og nynorsk skal være likeverdige målformer, og i § 5 står det at kommunene kan fatte vedtak om hvilken målform som skal brukes, overfor statlige og fylkeskommunale organ, i deres henvendelse til kommunen.
Ørsta kommune fattet i 1997 et vedtak om at i Ørsta kommune skal bruke nynorsk. En del innbyggere har krevd overfor kommunen at de vil ha korrespondanse med kommunen på Bokmål, med referanse til § 1.
Dette nekter kommunen, ved å vise til vedtaket i 1997 og at dette er et vedtak som også gjelder for svar til innbyggere.
Det kan da ikke være slik at en kommuneadministrasjon kan nekte å sende informasjon og annen korrespondanse på sidemålet for kommunen og på den måten tvinge innbyggerne til å bruke en målform de ikke vil benytte eller ikke føler seg komfortabel med.
Det samme gjelder vel da i Bokmål kommuner og eventuelt svar på nynorsk.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: En kommune har i korrespondanse med private ingen plikt til å rette seg etter den private partens målform. Bestemmelsen i § 6 i lov om målbruk i offentlig tjeneste (målloven) om plikt til å svare på skriv fra private rettssubjekt i den målform som er brukt i skrivet, gjelder bare for statsorganer, ikke for kommuner og fylkeskommuner. Målloven stiller heller ingen andre spesifikke krav til kommuners og fylkeskommuners målbruk.

Riktignok er det fastsatt i § 1 i målloven at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal være jamstilte skriftspråk i alle organer for stat, fylkeskommune og kommune, men av dette kan det ikke utledes noen slik plikt som nevnt ovenfor.

Derimot fastsetter målloven at et kommunestyre kan kreve at staten skal bruke en bestemt målform i korrespondanse med kommunen. Fylkestinget kan gjøre tilsvarende vedtak på vegne av fylkeskommunen. Mange kommuner har dessuten fattet vedtak om at bokmål eller nynorsk skal være kommunens utadrettede administrasjonsmål. Dersom en kommune har lagt opp til en konsekvent praktisering av dette vedtaket, vil det i gitte tilfelle kunne oppstå en konflikt dersom den private parten uttrykker ønske om å få svar fra kommunen i sin egen målform.

Departementets generelle anbefaling er at en kommune bør bestrebe seg på å rette seg etter den private partens språkønske, i hvert fall i de tilfeller der dette ønsket er kommet gjentatte ganger til uttrykk. Men en kommune har altså ingen rettslig plikt til å følge en slik anbefaling.