Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1300 (2008-2009)
Innlevert: 08.06.2009
Sendt: 09.06.2009
Besvart: 16.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Kan jeg be om å få beregnet fordelingsvirkningene av å fjerne formuesskatten, fjerne toppskatten, fjerne arveavgiften og fjerne den kommunale eiendomsskatten?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Fjerning av formuesskatten og toppskatten gir et samlet provenytap på om lag 31,7 mrd. kroner. Fjerning av arveavgiften gir et provenytap på anslagsvis 1,1 mrd. kroner, mens kommunenes inntektsbortfall ved fjerning av eiendomsskatten er anslått til om lag 6 mrd. kroner.

Statistisk sentralbyrås skattesimuleringsmodell LOTTE kan benyttes til å beregne fordelingsvirkningene av å fjerne formuesskatten og toppskatten. LOTTE kan ikke benyttes til å si noe om fordelingsvirkningene av å fjerne arveavgiften og den kommunale eiendomsskatten. Fordelingsvirkningene av disse endringene må derfor vurderes separat.

Tabell 1. Virkninger av å fjerne formuesskatten og toppskatten sammenliknet med 2009-regler, fordelt på bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Personer 17 år og eldre. Kroner.

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner Antall personer Bruttoinntekt per enhet Skatt i referanse-systemet 2009. Mill. kr Endring i skatt. Mill. kr Skatt per enhet Endring i skatt per enhet Herav endring i formuesskatt per enhet

0-150 665 000 81 000 3 800 -200 5 600 -300 -300

150-200 387 000 176 000 6 700 -300 17 300 -700 -800

200-250 370 000 225 000 11 900 -400 32 200 -1 000 -1 000

250-300 355 000 275 000 17 900 -400 50 300 -1 200 -1 300

300-350 376 000 325 000 25 700 -500 68 400 -1 300 -1 300

350-400 375 000 375 000 31 900 -500 85 100 -1 300 -1 300

400-450 323 000 424 000 32 900 -500 101 600 -1 600 -1 500

450-500 256 000 474 000 30 800 -1 000 120 500 -3 800 -1 700

500-600 300 000 543 000 44 800 -3 000 149 400 -9 900 -2 500

600-750 195 000 664 000 39 000 -4 100 199 700 -21 300 -4 300

750-1 000 127 000 853 000 35 600 -5 300 281 300 -41 900 -7 700

1 000-2 000 80 000 1 283 000 37 600 -7 600 468 500 -94 400 -23 500

2 000-3 000 8 000 2 372 000 7 700 -1 900 915 800 -230 800 -97 900

Over 3 000 6 000 6 266 000 17 000 -6 000 2 685 200 -953 900 -669 900

I ALT 3 823 000 363 000 343 000 -31 700 89 700 -8 300 -3 300

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Tabell 2. Virkninger av å fjerne formuesskatten og toppskatten sammenliknet med 2009-regler, fordelt på nettoformue. Personer 17 år og eldre. Kroner.

Nettoformue 2009 Antall personer Bruttoinntekt per enhet Skatt 2009. Mill. kr Endring i skatt. Mill. kr Skatt per enhet Endring i skatt per enhet

Negativ nettoformue 1 563 000 394 000 147 500 -9 500 94 400 -6 100

0 - 500 000 1 537 000 267 000 88 300 -3 000 57 400 -2 000

500 000 - 1 mill. 390 000 375 000 36 900 -2 600 94 700 -6 700

1 mill. - 5 mill. 302 000 526 000 47 600 -7 300 157 700 -24 100

5 mill. - 10 mill. 18 000 1 066 000 6 800 -1 700 376 000 -96 400

10 mill. - 50 mill. 11 000 1 919 000 8 200 -2 800 737 400 -257 300

50 mill. - 100 mill. 1 000 4 954 000 2 300 -1 100 2 092 400 -955 000

Over 100 mill. 1 000 10 485 000 5 500 -3 600 6 686 500 -4 420 900

I ALT 3 823 000 363 000 343 000 -31 700 89 700 -8 300

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2006. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2009. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet.

Fordelingsvirkninger av å fjerne eiendomsskatten.

Det er ikke mulig å si noe sikkert om fordelingsvirkningene av å fjerne eiendomsskatten. Årsaken til dette er at det ikke foreligger en kobling av inntekts- og formuesskattestatistikk med statistikk for den kommunale eiendomsskatten.

Fordelingsvirkninger av å fjerne arveavgiften.

Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE gir som nevnt ikke mulighet for å beregne fordelingsvirkninger av å fjerne arveavgiften. Kobling av data fra arveavgiftsstatistikken (2005) og ligningsstatistikken (2004) viser imidlertid at av dem som betaler arveavgift, er det desilene med høyest bruttoinntekt og med høyest nettoformue som betaler mest i arveavgift, jf. tabellene 1 og 2. Desilen med lavest bruttoinntekt skiller seg imidlertid ut ved at det er den gruppen som betaler nest mest arveavgift. Dette har sammenheng med at denne gruppen omfatter en del personer under ”inntektsgivende” alder som mottar store gaver.

Tabell 1. Oversikt over bosatte personer med arveavgift etter rådighetsdato i 2005, etter desilfordelt bruttoinntekt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2004 og arveavgift i 2005

Desilfordelt bruttoinntekt Antall med

arveavgift Gjennomsnittlig

bruttoinntekt i

2004 Gjennomsnittlig

arveavgift i 2005



I alt 28 240 445 200 73 400



1.desil 2 824 25 100 97 600

2.desil 2 824 125 000 69 500

3.desil 2 824 187 800 64 900

4.desil 2 824 240 800 60 800

5.desil 2 824 285 000 59 900

6.desil 2 823 326 500 63 800

7.desil 2 825 372 400 61 800

8.desil 2 824 435 900 63 900

9.desil - 2 824 556 700 72 000

10.desil 2 824 1 897 200 120 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2. Oversikt over bosatte personer med arveavgift etter rådighetsdato i 2005, etter desilfordelt skattepliktig nettoformue. Gjennomsnittlig skattepliktig nettoformue i 2004 og arveavgift i 2005

Desilfordelt nettoformue Antall med

arveavgift Gjennomsnittlig

skattepliktig

nettoformue i

2004 Gjennomsnittlig

arveavgift i 2005



I alt 28 240 472 300 73 400



1.desil 2 824 -1 576 900 63 700

2.desil 2 824 -495 000 59 100

3.desil 2 824 -177 800 57 900

4.desil 2 824 -19 700 70 900

5.desil 2 824 43 100 54 800

6.desil 2 824 145 000 60 900

7.desil 2 824 281 400 63 700

8.desil 2 824 488 900 64 600

9.desil 2 824 883 800 83 300

10.desil 2 824 5 150 400 155 400

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det er gjennomført store endringer i arveavgiften fra og med 2009. Blant annet er verdsettingsreglene for ikke-børsnoterte aksjer skjerpet. Dette må antas å ha en positiv fordelingsvirkning, ettersom de 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt etter skattemessig verdi). Høyere innslagspunkt for trinn 1 og 2 i arveavgiften og lavere satser vil kunne trekke i motsatt retning. I budsjettet for 2009 ble det anslått at endringene i 2009 ville redusere arveavgiften for vel 90 pst. av gave- og arvemottakerne.

Det er grunn til å anta at arveavgift også framover vil øke med mottakers inntekt og formue, og at fjerning av arveavgiften dermed vil virke negativt på fordelingen.