Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1300 (2008-2009)
Innlevert: 08.06.2009
Sendt: 09.06.2009
Besvart: 16.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Kan jeg be om å få beregnet fordelingsvirkningene av å fjerne formuesskatten, fjerne toppskatten, fjerne arveavgiften og fjerne den kommunale eiendomsskatten?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Fjerning av formuesskatten og toppskatten gir et samlet provenytap på om lag 31,7 mrd. kroner. Fjerning av arveavgiften gir et provenytap på anslagsvis 1,1 mrd. kroner, mens kommunenes inntektsbortfall ved fjerning av eiendomsskatten er anslått til om lag 6 mrd. kroner.
Statistisk sentralbyrås skattesimuleringsmodell LOTTE kan benyttes til å beregne fordelingsvirkningene av å fjerne formuesskatten og toppskatten. LOTTE kan ikke benyttes til å si noe om fordelingsvirkningene av å fjerne arveavgiften og den kommunale eiendomsskatten. Fordelingsvirkningene av disse endringene må derfor vurderes separat.

Tabell 1. Virkninger av å fjerne formuesskatten og toppskatten sammenliknet med 2009-regler, fordelt på bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Personer 17 år og eldre. Kroner.

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kronerAntall personerBruttoinntekt per enhetSkatt i referanse-systemet 2009. Mill. krEndring i skatt. Mill. krSkatt per enhetEndring i skatt per enhetHerav endring i formuesskatt per enhet
0-150665 00081 0003 800-2005 600-300-300
150-200387 000176 0006 700-30017 300-700-800
200-250370 000225 00011 900-40032 200-1 000-1 000
250-300355 000275 00017 900-40050 300-1 200-1 300
300-350376 000325 00025 700-50068 400-1 300-1 300
350-400375 000375 00031 900-50085 100-1 300-1 300
400-450323 000424 00032 900-500101 600-1 600-1 500
450-500256 000474 00030 800-1 000120 500-3 800-1 700
500-600300 000543 00044 800-3 000149 400-9 900-2 500
600-750195 000664 00039 000-4 100199 700-21 300-4 300
750-1 000127 000853 00035 600-5 300281 300-41 900-7 700
1 000-2 00080 0001 283 00037 600-7 600468 500-94 400-23 500
2 000-3 0008 0002 372 0007 700-1 900915 800-230 800-97 900
Over 3 0006 0006 266 00017 000-6 0002 685 200-953 900-669 900
I ALT3 823 000363 000343 000-31 70089 700-8 300-3 300
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Tabell 2. Virkninger av å fjerne formuesskatten og toppskatten sammenliknet med 2009-regler, fordelt på nettoformue. Personer 17 år og eldre. Kroner.
Nettoformue 2009Antall personerBruttoinntekt per enhetSkatt 2009. Mill. krEndring i skatt. Mill. krSkatt per enhetEndring i skatt per enhet
Negativ nettoformue1 563 000394 000147 500-9 50094 400-6 100
0 - 500 0001 537 000267 00088 300-3 00057 400-2 000
500 000 - 1 mill.390 000375 00036 900-2 60094 700-6 700
1 mill. - 5 mill.302 000526 00047 600-7 300157 700-24 100
5 mill. - 10 mill.18 0001 066 0006 800-1 700376 000-96 400
10 mill. - 50 mill.11 0001 919 0008 200-2 800737 400-257 300
50 mill. - 100 mill.1 0004 954 0002 300-1 1002 092 400-955 000
Over 100 mill.1 00010 485 0005 500-3 6006 686 500-4 420 900
I ALT3 823 000363 000343 000-31 70089 700-8 300
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2006. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2009. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet.

Fordelingsvirkninger av å fjerne eiendomsskatten.
Det er ikke mulig å si noe sikkert om fordelingsvirkningene av å fjerne eiendomsskatten. Årsaken til dette er at det ikke foreligger en kobling av inntekts- og formuesskattestatistikk med statistikk for den kommunale eiendomsskatten.

Fordelingsvirkninger av å fjerne arveavgiften.
Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE gir som nevnt ikke mulighet for å beregne fordelingsvirkninger av å fjerne arveavgiften. Kobling av data fra arveavgiftsstatistikken (2005) og ligningsstatistikken (2004) viser imidlertid at av dem som betaler arveavgift, er det desilene med høyest bruttoinntekt og med høyest nettoformue som betaler mest i arveavgift, jf. tabellene 1 og 2. Desilen med lavest bruttoinntekt skiller seg imidlertid ut ved at det er den gruppen som betaler nest mest arveavgift. Dette har sammenheng med at denne gruppen omfatter en del personer under ”inntektsgivende” alder som mottar store gaver.

Tabell 1. Oversikt over bosatte personer med arveavgift etter rådighetsdato i 2005, etter desilfordelt bruttoinntekt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2004 og arveavgift i 2005
Desilfordelt bruttoinntektAntall med
arveavgiftGjennomsnittlig
bruttoinntekt i
2004Gjennomsnittlig
arveavgift i 2005

I alt28 240445 20073 400

1.desil 2 82425 10097 600
2.desil 2 824125 00069 500
3.desil 2 824187 80064 900
4.desil 2 824240 80060 800
5.desil 2 824285 00059 900
6.desil 2 823326 50063 800
7.desil 2 825372 40061 800
8.desil 2 824435 90063 900
9.desil -2 824556 70072 000
10.desil 2 8241 897 200120 100
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2. Oversikt over bosatte personer med arveavgift etter rådighetsdato i 2005, etter desilfordelt skattepliktig nettoformue. Gjennomsnittlig skattepliktig nettoformue i 2004 og arveavgift i 2005
Desilfordelt nettoformueAntall med
arveavgiftGjennomsnittlig
skattepliktig
nettoformue i
2004Gjennomsnittlig
arveavgift i 2005

I alt28 240472 30073 400

1.desil 2 824-1 576 90063 700
2.desil 2 824-495 00059 100
3.desil 2 824-177 80057 900
4.desil 2 824-19 70070 900
5.desil 2 82443 10054 800
6.desil 2 824145 00060 900
7.desil 2 824281 40063 700
8.desil 2 824488 90064 600
9.desil 2 824883 80083 300
10.desil 2 8245 150 400155 400
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det er gjennomført store endringer i arveavgiften fra og med 2009. Blant annet er verdsettingsreglene for ikke-børsnoterte aksjer skjerpet. Dette må antas å ha en positiv fordelingsvirkning, ettersom de 10 pst. rikeste (målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer (målt etter skattemessig verdi). Høyere innslagspunkt for trinn 1 og 2 i arveavgiften og lavere satser vil kunne trekke i motsatt retning. I budsjettet for 2009 ble det anslått at endringene i 2009 ville redusere arveavgiften for vel 90 pst. av gave- og arvemottakerne.
Det er grunn til å anta at arveavgift også framover vil øke med mottakers inntekt og formue, og at fjerning av arveavgiften dermed vil virke negativt på fordelingen.