Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1309 (2008-2009)
Innlevert: 09.06.2009
Sendt: 09.06.2009
Besvart: 22.06.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I Regjeringens forslag til ny Nasjonal Transportplan 2010-2019 er utredning av høyhastighetsbaner omtalt på side 173 til 175. Når det gjelder klimaeffekten heter det i en av de rapporter som det vises til:" Selv om alle forutsetninger vris i favør av jernbane fremstår utbygging av høyhastighetsjernbane som et svært dyrt klimatiltak."
Kan statsråden bekrefte om Regjeringen deler dette synet nemlig at høyhastighetsjernbane ikke er et effektivt tiltak for å redusere CO2-utslipp?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Som opplyst i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019, anslår Econ Pöyry i sin rapport Klimaeffekter av høyhastighetstog utslippsreduksjoner i tilnærmet samme størrelsesorden som VWI-gruppen konkluderte med i 2007. Naturvernforbundet la høsten 2008 fram beregninger som viste om lag det samme potensialet. Potensialet for utslippsreduksjoner for strekningene Oslo-Göteborg og Oslo-Trondheim varierer i rapporten fra minimum 135 000 til maksimum 875 000 tonn CO2 årlig avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Dette tilsvarer fra ca. 3 promille til 1,6 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser i 2007. Kostnaden per tonn redusert CO2 anslås til i størrelsesorden 40-50 000 kroner for høyhastighetsbaner. Til sammenlikning anslår Econ Pöyry tilsvarende kostnad for satsing på godstransport med jernbane til å være ca. 1200 kr per tonn redusert CO2.
Econ Pöyry trekker i rapporten også fram utslipp som følge av byggefasen. Dette gjør at klimaeffekten av en høyhastighetsbane først vil bli positiv etter anslagsvis 14-20 år.
I rapporten fra Econ Pöyry er det gjennomført en relativt generell og grov beregning av klimaeffekter. Mange hensyn er ikke tatt eksplisitt med i vurderingen. En helhetlig analyse av effektene av utbygging av transportinfrastruktur er komplisert, og etatene og departementet arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og konsistente metoder for dette. I klimapolitikken innenfor transportsektoren er det viktig både å ha fokus på konkrete tiltak som på kort sikt gir utslippsreduksjoner og nødvendigheten av å utvikle bærekraftige transportsystemer som er uavhengige av fossile energikilder i et langsiktig tidsperspektiv. Det er det siste som kanskje er det største klima- og miljøargumentet for høyhastighetstog. Framtidige utslippsreduksjoner som følge av redusert flytrafikk er svært usikre. Selv med stopp i all innenlands flytrafikk blir ikke utslippene redusert med mer enn ca. 1 million tonn CO2 per år. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det også etter at NTP ble lagt fram er presentert nye utredninger. Disse bidrar med ytterligere nye vurderinger også i forhold til klimadimensjonen.
Argumentene for høyhastighetstog er summen av mange ulike forhold; bl.a. reisetidsreduksjoner, økt tilgjengelighet mellom regioner, høy komfort og punktlighet – i tillegg til miljø.