Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1321 (2008-2009)
Innlevert: 10.06.2009
Sendt: 11.06.2009
Besvart: 17.06.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Norsk Kulturminnefond ble opprettet for å gi støtte til istandsetting av bevaringsverdige bygninger i privat eie. Ved å pålegge fondet å bruke minimum en tredjedel av avkastningen på fredete bygninger, har statsråden bidratt til å redusere den totale innsatsen overfor bevaringsverdige bygg og i kulturminnearbeidet for øvrig.
Hvordan harmonerer dette med intensjonene bak opprettelsen av Norsk Kulturminnefond?

Begrunnelse

Siden Norsk Kulturminnefond ble opprettet har om lag 90 prosent av midlene gått til kulturminner som ikke er fredet. For slike kulturminner stilles det krav om en vesentlig andel privat finansiering. Totalt sett har fondets midler utløst nærmere tre private kroner til istandsetting pr offentlige støttekrone.
Statsråden har nå pålagt Norsk Kulturminnefond å stille minst en tredjedel av sin avkastning til disposisjon til istandsetting av fredete byggverk. Dette er en oppfølging av vedtaket om å istandsette alle fredete bygg innen 2020. I tillegg disponeres en vesentlig andel av fondets avkastning til Riksantikvarens verdiskapningsprogram. Total sett fører dette til at over halvparten av fondets midler er utilgjengelig for bevaringsverdige bygg i privat eie. Erfaringsmessig skal prosjekter på fredete hus i snitt utløse én privat krone pr tre offentlige støttekroner. Totalt sett fører regjeringens politikk til at innsatsen innen kulturminnearbeidet svekkes i vesentlig grad, fordi en ikke har fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger for å følge opp vedtak og intensjoner.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 som et virkemiddel for å stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv og for å snu en negativ tapsutvikling. Kulturminnefondets formål er å gi tilskudd til verneverdige og fredete kulturminner og kulturmiljøer.

Ved opprettelsen av fondet forutsatte Stortinget at minst en tredjedel av tilskuddene fra fondet over tid burde gå til fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dette er nedfelt i Kulturminnefondets forskrift.

Siden tildelingene startet i 2003, har fondets utfordring vært å gi fredete kulturminner en så stor andel av tilskuddene, som Stortinget forutsatte. Til og med 2008 gikk bare 8 % av tilskuddene til fredete kulturminner. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Kulturminnefondet om å arbeide for at denne forutsetningen blir fulgt opp. Det er for øvrig ingen motsetning mellom fondets formål og det å gi tilskudd til fredete anlegg. En stor andel av den fredete bygningsmassen er i privat eie slik at bygningene i det daglige brukes og tas vare på av enkeltpersoner. Disse ville derfor kommet inn under fondets formål uavhengig av de nevnte føringene i forskriften.

Ved tildeling av midler fra fondet er det krav om at privat medfinansiering skal utgjøre minimum 30 %. Dette gjelder både fredete og verneverdige kulturminner. Også dette forutsatte Stortinget i forbindelse med vedtaket om å etablere fondet.

Forslag til endringer i forskriften for Norsk kulturminnefond har nylig vært ute på høring. I forslaget er det ikke gjort noen endringer av fondets formål i forhold til dagens situasjon. Dersom høringsuttalelsene gir grunnlag for det er jeg selvsagt innstilt på å vurdere hensiktsmessigheten av å videreføre nåværende føringer i forskriften om hvordan fondets avkastning skal disponeres.