Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1331 (2008-2009)
Innlevert: 11.06.2009
Sendt: 12.06.2009
Besvart: 22.06.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Vil statsråden sende et rundskriv til landets kommuner som presiserer at personer som har rett på brukerstyrt personlig assistent skal også i de tilfellene det er behov for det få timer til å være gode foreldre for ungene sine?

Begrunnelse

I mange tilfeller har det vist seg at kommuner avslår søknad der foreldre søker brukerstyrt (borgerstyrt) personlig assistanse - BPA - for å bruke disse timene til å være gode foreldre for ungene sine. De som trenger praktisk assistanse til å få bakt bollene, eller klemt ut tannkrem på tannbørsten, nektes ofte slik assistanse.
ULOBA har blant annet orientert undertegnede om at en blind dame i Oslo nylig kom hjem fra klinikken med et nyfødt barn og ble nektet BPA-assistansetimer til blant annet å skifte bleier på sin nyfødte.
Stavanger Aftenblad fortalte 5. juni om en funksjonshemmet trebarnsfar fra Randaberg som måtte gå til søksmål mot Helse- og omsorgsdepartementet for å få BPA til praktisk assistanse til å være en god far for egne barn.
Saken løste seg uten rettssak fordi HOD v/regjeringsadvokaten ryddet opp på en god måte. Gjennom dette ble det gitt et tydelig og prinsipielt signal om at trebarnsfaren hadde rett på å få assistansetimer til å være en god deltaker og aktiv pappa for ungene sine. Dette er gledelig.
Skal andre slippe å ta samme kampen må HOD klargjøre prinsippene fra saken med Randabergmannen i et rundskriv til kommunene slik at det blir felles praksis på dette området i hele landet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: En rettssak på sosialtjenestelovens område vil sjeldent bedre det samarbeid kommunen og tjenestemottakeren er avhengig av for å utforme et godt tjenestetilbud. I saken det er referert til i spørsmålet, tok Regjeringsadvokaten initiativ til en dialog mellom kommunen og tjenestemottakeren for å se om det var mulig å komme frem til en løsning som hensyntok tjenestemottakerens behov, og som samtidig var innenfor gjeldende lovverk. Kommunen og tjenestemottakeren klarte i felleskap å komme til enighet om et godt tjenestetilbud tilpasset tjenestemottakeren og hans familie.
Den utenrettslige løsningen i saken vil bare ha direkte betydningen for denne saken. Saken reiser imidlertid enkelte problemstillinger som kan være av generell interesse.
Brukerstyrt personlig assistanse følger de vanlige reglene for bistand etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Etter sosialtjenesteloven § 4-3 har en person som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, krav på særlig angitte tjenester etter lovens § 4-2. Selv om det ikke er uttrykkelig nevnt i forarbeidene til loven, må det legges til grunn at ”dagliglivets gjøremål” vil kunne omfatte aktiviteter og samvær med familie og barn som en naturlig del av hverdagen, jf. at loven skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
På samme måte som for de øvrige tjenestene etter lovens § 4-2, har kommunen plikt til å ha et tilbud om praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse. Det er kommunen som i utgangspunktet avgjør hvilke tjenester som er mest hensiktsmessige i det enkelte tilfellet, og om praktisk bistand eventuelt skal organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen har imidlertid plikt til å rådføre seg med tjenestemottakeren/den som søker tjenester og legge stor vekt på hva tjenestemottakeren mener.
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse gir tjenestemottakeren stor frihet til å styre egen hverdag gjennom organisering av egne assistenter. Ordningen innebærer at tjenestemottakeren selv har frihet til å styre hvem som skal være assistenten, hva assistenten skal gjøre og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Målet er at brukeren skal få et aktivt og mest mulig selvstendig og uavhengig liv gjennom å motta assistanse til å utføre dagliglivets gjøremål. Dette vil også kunne omfatte assistanse til aktiviteter med familie og barn, som en naturlig del av tjenestemottakerens hverdag.
Overstående følger av dagens regelverk og rundskriv på området. Departementet har likevel i brev til Helsedirektoratet denne uken bedt direktoratet vurdere om det er behov for å klargjøre dette for landets fylkesmenn.
Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å utarbeide forslag om ny lov om helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Brukerstyrt personlig assistanse inngår i arbeidet.