Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1343 (2008-2009)
Innlevert: 12.06.2009
Sendt: 15.06.2009
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 19.06.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Viser til tidligere korrespondanse om div. utfordringer innen Innovasjon Norge og norske ambassader.
Vil nærings - og handelsministeren redegjøre for hvordan situasjonen er nå med de forhold vi tidligere har tatt opp (se begrunnelse), og kan nærings - og handelsministeren garantere at hverken Innovasjon Norge eller norske ambassader bryter forretningsrelaterte lover i vertslandene (inkl. skatte - og avgiftsunndragelser og valutasmugling), eller bryter Wien-konvensjonen om diplomatisk representasjon?

Begrunnelse

Viser til dagens stortingsmøte, 12. juni 2009, der Fremskrittspartiets forslag (i saken om "Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk") om at regjeringen tar initiativ til en ekstern, uavhengig evaluering av den norske ambassade- og konsulatstrukturen med den hensikt å klargjøre i hvilken grad denne understøtter norsk næringsliv og norske borgeres interesser i utlandet. Dette forslaget fikk dessverre kun FrPs stemmer.
Undertegnende håper allikevel at nærings - og handelsministeren og utenriksministeren vil vurdere dette. Undertegnede viser i den sammenheng til Riksrevisjonens rapport om Innovasjon Norge, som viser behov for en enda større evaluering der den norske ambassade - og konsulatstrukturen også ses på.
Undertegnende viser til tidligere skriftlige spørsmål fra undertegnede og stortingsrepresentant Kåre Fostervold:

- Dokument nr. 15:759 (2006-2007), 15. mars 2007

- Dokument nr. 15:764 (2006-2007), 16. mars 2007

- Dokument nr. 15:822 (2006-2007), 26. mars 2007

- Dokument nr. 15:823 (2006-2007), 26. mars 2007

I tillegg til brev sendt fra oss begge (angående konflikt NBF og Innovasjon Norge i Beijing) mandag 12. mars 2007.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Forholdet mellom Innovasjon Norge og utenrikstjenesten er regulert i Lov om Innovasjon Norge og en egen avtale mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge av 2007. Det legges opp til nært og godt samarbeid mellom Innovasjon Norge og utenriksstasjonene i utlandet.
I mange land er Innovasjon Norges utsendinger anmeldt diplomatisk eller konsulært, og dermed formelt en del av utenriksstasjonene. I andre land har Innovasjon Norge etablert egne filialer, men samarbeider også der nært med norske utenriksstasjoner. I land der Innovasjon Norge ikke har egne medarbeidere eller utsendinger, representerer utenriksstasjonene Innovasjon Norge.
Det er en selvfølge at alle ansatte i norsk utenrikstjeneste følger lover på tjenestestedet, inklusive de lover og regler som er utledet av Norges internasjonale traktatforpliktelser.
Dette gjelder alt personell på våre utenriksstasjoner, uansett om de opprinnelig kommer fra Innovasjon Norge, andre deler av statsadministrasjonen eller Utenriksdepartementet. Dette gjelder også uansett anmeldelsesstatus i tjenestelandet.
Det er i spørsmålet vist til Wienkonvensjonen om diplomatisk og konsulært samkvem, og stortingsrepresentant Rytman har i tidligere spørsmål, som det henvises til, stilt spørsmål ved hvorvidt den bistand som ytes til norske bedrifter og enkeltpersoner gjennom utenriksstasjonene og Innovasjon Norge, er i overensstemmelse med det generelle forbudet i konvensjonen mot at det drives kommersiell virksomhet ved utenriksstasjonene.
Å fremme norske økonomiske interesser i utlandet, inngår som en naturlig og viktig del av utenriksstasjonenes arbeid. Å bistå norske bedrifter og norske kompetansemiljøer i deres arbeid i og overfor andre land, er ikke unikt for norsk utenrikstjeneste og norske utenriksstasjoner. Dette er regulær virksomhet for alle lands utenrikstjenester.
Slik virksomhet utøves innen rammen av den nevnte Wienkonvensjonen om diplomatisk og konsulært samkvem og i samsvar med vertslandets lover. I dette ligger det at den bistand som ytes ikke kan ha karakter av kommersiell virksomhet. Det anses imidlertid ikke å være i strid med forbudet mot kommersiell virksomhet at utenrikstjenesten tar gebyrer for noen av de tjenester som ytes til egne lands borgere, såfremt dette kun er ment å dekke påløpte kostnader. Dette er for Norges del nedfelt i en egen gebyrtariff for utenrikstjenesten.