Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1359 (2008-2009)
Innlevert: 15.06.2009
Sendt: 16.06.2009
Besvart: 26.06.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Gründere som har gode prosjekter gir uttrykk for at innretningen på IFU-ordningen ikke er god nok til å fange opp disse. IFU-kontrakten er ikke konstruert for å ivareta gründernes og kunnskapsleverandørenes behov og økonomiske interesser. Dette fører til at disse må finne andre finansieringskilder for å utvikle sine prosjekter enn gjennom det offentlige virkemiddelapparatet.
Vil statsråden gjøre endringer i IFU-ordningen slik at den blir mer tilpasset gründernes behov og interesser?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det bedriftsrettede virkemiddelapparatet har en rekke virkemidler hvor gründere kan søke om finansiell støtte, og forsknings- og utviklingskontrakter er bare ett av disse. De bedriftsrettede virkemidlene er betydelig styrket siden 2005, også i tillegg til regjeringens tiltak for å avdempe virkningene av finanskrisen. Som spesielt aktuelt for etablerere vil jeg trekke fram den nye landsdekkende etablererstipendordningen i Innovasjon Norge og selskapets låne- og garantiordninger.

Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter skal bidra til å øke verdiskapingen i norsk næringsliv. Ordningen stimulerer til forsknings- og utviklingssamarbeid om utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester i bedriftene. Gjennom å støtte kontraktsfestet forsknings- og utviklingssamarbeid mellom leverandør- og kundebedrifter bidrar den offentlige støtten med risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser og til å styrke næringslivets konkurranseevne både hjemme og ute.

Målgruppen er leverandørbedrifter med kompetanse til å løse utviklingsbehov hos en eller flere kundepartnere og krevende kundepartnere med utviklingsbehov som de ønsker å samarbeide med en leverandørbedrift om å løse. Kundepartneren kan enten være en privat kundebedrift (IFU) eller en offentlig virksomhet (OFU). For prosjekter med private bedrifter som kundepartner er det et mål å stimulere til samarbeid mellom norske leverandørbedrifter og utenlandske kundebedrifter. For prosjekter med offentlige virksomheter som kundepartner, er det i tillegg til næringsutvikling et mål å bidra til å forbedre kvaliteten og redusere kostnadene på offentlige tjenester.

En evaluering av ordningen av ECON fra 2007 (ECON, Rapport 2007-001 Evaluering av Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU og IFU)) konkluderte med at forsknings- og utviklingskontrakter bidrar til å utløse en rekke samfunnsøkonomisk lønnsomme utviklingsprosjekter som ellers ikke ville ha blitt iverksatt. Ordningens viktigste egenskap er at støtten reduserer bedriftenes utviklingskostnader i kritiske faser av utviklingsprosjektene. Ordningen bidrar til økt kvalitet i eksisterende bedriftssamarbeid og at det etableres nye samarbeidsrelasjoner mellom leverandører og bedrifter. Samarbeidskravet virker også som et effektivt tiltak for å redusere prosjektenes markedsrisiko. Rapportert årlig omsetning som følge av prosjektene var i slutten av evalueringsperioden større enn samlet bevilget beløp i de foregående 10 årene.

EU-rapporten ”Supporting the internationalisation of SMEs – Good practice selection” (2008) omtaler den norske IFU-ordningen som ”best practice” for internasjonal forretningsutvikling. IFU er et unikt norsk virkemiddel, og EU rapporten peker på at det er sterk sammenheng mellom innovasjon og internasjonalisering.

Regjeringen har styrket ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter fra 157,5 mill. kroner i 2005 til 330 mill. kroner i dag. Gitt ordningens gode resultater, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å gjøre endringer i den på nåværende tidspunkt.

Det igangsettes nå en evaluering av Innovasjon Norge for å få svar på om målene som er satt for selskapet oppnås på en god og kostnadseffektiv måte. Evalueringen vil bidra med økt innsikt når det gjelder resultatene av Innovasjon Norges virksomhet og dermed danne grunnlag for eventuelle endringer i prioriteringer og innretninger av selskapets virkemidler. Den vil dermed gi et bedre grunnlag for å vurdere sammensetningen av de bedriftsrettede virkemidlene.