Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1418 (2008-2009)
Innlevert: 26.06.2009
Sendt: 26.06.2009
Besvart: 28.07.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Selvstendige næringsdrivende som driver under fullt personlig ansvar, enkeltmannsforetak, har ikke samme mulighet til å skjerme deler av overskuddet for personbeskatning som man har i et aksjeselskap. Dette påvirker muligheten til å bygge reserver og kapital til å foreta investeringer.
Vil statsråden ta initiativ slik at disse eierformene blir likestilt med hensyn til beskatning av overskudd?

Begrunnelse

Enkeltmannsforetak er en viktig organisasjonsform. I antall er det flere selskaper organisert som enkeltmannsforetak enn aksjeselskap, men driftsmessig er de betydelig mindre. Innen landbruket er det i praksis den eneste selskapsform som er tillatt, grunnet konsesjonsregler og andre lover. Det faktum at hele overskuddet beskattes som personinntekt og at avsetningsmulighetene er svært begrenset, hemmer dermed muligheten til å bygge egenkapital for en hel næring og for mange andre næringsdrivende i Norge.
Finanskrisen har vist oss betydningen av egenkapital. Uten sterk egenkapital risikerer en at arbeidsplasser går tapt. Det vil være god distriktspolitikk å gjennomgå skattesystemet med henblikk på å sikre likebehandling mellom organisasjonsformene. I Dagens Næringsliv den 19.5.signaliserer statsråden at departementet vil vurdere om fritaksmodellen også kan gjelde private aksjonærer. Skal man først gjøre det, burde man ta for seg hele problemstillingen med forskjellige betingelser avhengig av organisasjonsform for å sikre likebehandling.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Som pekt på i spørsmålet er skattleggingen av aksjonærer basert på uttaksbeskatning, mens skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak er basert på en løpende beskatning. Dermed kan det oppstå en likviditetsforskjell dersom selvstendige næringsdrivende har begrenset tilgang på finansiering. Under visse forutsetninger om velfungerende finansmarkeder og uten kredittrasjonering, vil imidlertid skatten bli den samme for de to organisasjonsformene i nåverdiforstand.

Selv om skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak vil kunne medføre likviditetsbeskrankninger i forhold til skjermingsmetoden for aksjonærer, er det likevel ingen tvil om at innføringen av skjermingsmetoden har gitt økt skattemessig likebehandling av ulike virksomhetsformer. Først og fremst skyldes dette at skattleggingen av aksjonærer har blitt betydelig skjerpet. Aktive aksjonærer kunne tidligere tilpasse seg delingsmodellen slik at arbeidsinntekter, som i prinsippet skulle skattlegges som lønn, ble omgjort til aksjeutbytter med vesentlig lavere skatt. Denne muligheten er fjernet med innføringen av skjermingsmetoden for aksjonærer.

Uttaksutvalget NOU 2005:2 Skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling utredet mulighetene for å innføre en modell basert på beskatning ved utdeling også for selvstendig næringsdrivende, men konkluderte med at det ikke burde gjennomføres. Utvalget pekte på flere grunner til dette:

- Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. Dette innebærer at en utdeling er en transaksjon innen samme skattyters økonomi, i motsetning til en utdeling fra et selskap til en aksjonær. Dette gjør det vanskeligere å ha kontroll over hva som utdeles.

- Som en følge av at beskatningen knyttes til transaksjoner innen samme skattyters økonomi, vil det være et større behov for tett regnskaps- og revisjonsmessig oppfølging av enkeltpersonforetak enn det vil være for deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper. Etter gjeldende regler har dessuten kun større enkeltpersonforetak full regnskapsplikt.

- Utvalget antar at beskatning ved utdeling i enkeltpersonforetak vil medføre økt behov for ligningsmessig kontroll for å avdekke ev. skjulte utdelinger fra virksomheten. Dette krever antakelig betydelige ligningsmessige ressurser.

- Grensen mellom skattemessig klassifisering som næringsvirksomhet eller lønnsarbeid er i mange tilfeller vanskelig å trekke, og må avgjøres etter en konkret vurdering. Dette taler i seg selv for at det ikke bør være betydelige forskjeller i beskatningen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

I forbindelse med høringen av Uttaksutvalget innstilling var de fleste høringsinstansene enige med utvalget i at en modell basert på uttaksbeskatning ville være vanskelig å gjennomføre i praksis for enkeltpersonsforetak. Flere høringsinstanser pekte imidlertid på at det ville være ønskelig med en uttaksbeskatning av hensyn til likebehandling med andre selskapsformer. Når det gjelder selskapsformen enkeltpersonforetak må imidlertid også andre hensyn tas i betraktning. Blant annet pekte Skattebetalerforeningen på at:

”Etter Skattebetalerforeningens syn er en uttaksmodell vanskelig å gjennomføre uten en utvidelse av regnskaps- og revisjonsplikten. En slik skjerpelse av formelle krav vil i praksis kvele mange gründer-virksomheter allerede i starten, og er slik sett svært uheldig for norsk næringsliv. En uttaksmodell vil dessuten gi økt behov for ligningskontroll. Ligningsetaten lider allerede under ressursmangel, blant annet når det gjelder klagebehandling. Det er uheldig å innføre regler som krever enda mer ressurser.”

I lys av Uttaksutvalget forslag samt høringsinstansenes synspunkter kom departementet til at det ikke var tilrådelig å innføre en skatt på utdelingstidspunktet for enkeltpersonforetak, jf. Ot. prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

På bakgrunn av Uttaksutvalgets vurdering og innspillene i høringsrunden, ser jeg ikke behov for å vurdere spørsmålet om skatt på utdelingstidspunktet for enkeltpersonforetak på nytt.