Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1427 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 03.07.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Vil statsråden revurderer overføringen av enkelte antihistaminer fra generell til individuell refusjon, i lys av de ekstraomkostninger dette har medført for pasientene, fastlegene og helseforvaltningen?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet ba i brev av 21.05.08 om at Statens Legemiddelverk skulle overføre tre legemidler av typen antihistaminer fra generell til individuell refusjon. Hensikten med tiltaket var å oppnå en innsparing med 16 mill kr pr år. Det fremgår imidlertid av kongelig resolusjon av 5.juli 2009 om samme sak at innsparingen utelukkende gjelder Helse- og omsorgsdepartementets legemiddelbudsjett, og at det ikke er tatt hensyn til kostnader dette påfører pasienter, fastleger og helseforvaltningen. Direktør i Helseøkonomiforvaltningen uttaler i Dagens Medisin 28.05.09 at det forventes 26.000-31.000 søknader om refusjon for disse legemidlene på individuelt grunnlag. Dette kreves 10-12 årsverk for å behandle søknadene. Norges Astma og Allergiforbund opplyser at tiltaket skaper betydelige ulemper for pasienter som av ulike årsaker ikke kan benytte de foretrukne legemidlene. Det store omfanget av søknader om individuell refusjon innebærer også et betydelig ekstraarbeid for fastlegene.
I innst.S.nr. 197 (2004-2005) gikk et enstemmig Storting inn for å begrense bruk av individuell refusjon for legemidler. Tiltaket med overføring av tre antihistaminer til individuell refusjon er ikke i tråd med dette. Tiltaket har neppe ført til reelle innsparinger sett i lys av kostnader og ulemper for pasienter, fastleger og helseforvaltning. Tiltaket fremstår dermed som urimelig og kan svekke tilliten til legemiddelpolitikken. Det bør i stedet vurderes andre tiltak som kan sikre god etterlevelse av ordningen med foretrukket legemiddel, noe også Statens Legemiddelverk påpeker i sitt brev til departementet av 07.03.09.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Folketrygden dekker store deler av utgiftene til legemidler til behandling av allergi (anti-histaminer). Foretrukket legemiddel for behandling av allergi ble innført 1. mai 2006. Ordningen innebar at pasienter først skulle forsøke behandling med cetirizin eller loratadin. Ved manglende effekt eller uakseptable bivirkninger kunne øvrige allergimidler forskrives på blå resept. Cetirizin og loratadin ble valgt som foretrukne legemidler på grunn av betydelig lavere pris enn alternativene, samtidig som det ikke var dokumentert effektforskjeller for gjennomsnittspasienten. Enkeltpasienter kan imidlertid oppleve forskjell i effekt og bivirkninger fra det ene legemidlet til det andre.

Til tross for denne ordningen var det mange allergipasienter som ikke byttet behandling til et av de foretrukne legemidlene. Dette var bakgrunnen for at Statens legemiddelverk i 2007 startet prosessen med å vurdere oppdatering eller omgjøring av refusjonsstatus for de tre dyreste antihistaminene. Prisen på ett av disse legemidlene (feksofenadin) ble senket slik at det unngikk å bli fjernet fra ordningen med forhåndsgodkjent refusjon. Det er dermed to antihistaminer som nå ikke er inkludert i ordningen med forhåndsgodkjent refusjon. Legen må på vegne av pasienten søke om refusjon for desloratadin og ebastin.

Avgjørelsen om å unnta disse to legemidlene fra ordningen med forhåndsgodkjent refusjon ble fattet på bakgrunn av en helhetsvurdering, der fordelen ved å oppnå innsparing for folketrygden ble vurdert til å overstige ulempene i form av kostnader ved søknad og behandling av saker om individuell refusjon. Det er for tidlig å si noe om de totale innsparingene og kostnadene ved tiltaket, og jeg har derfor ikke grunnlag for å si at disse forutsetningene er endret siden vedtaket ble fattet. Jeg legger til grunn at en stor andel av de pasienter som har behov for behandling med desloratadin eller ebastin, allerede har søkt om individuell refusjon. En stor del av kostnadene som følger av vedtaket, er derfor allerede påløpt. Vedtak om individuell refusjon er ikke tidsbegrenset. Pasientene som har fått innvilget individuell refusjon vil derfor ikke måtte søke på ny neste år.

Jeg har på denne bakgrunn ikke planer om å revurdere vedtaket om å fjerne desloratadin og ebastin fra ordningen med forhåndgodkjent refusjon. Jeg vil likevel gjennomføre en fullstendig gjennomgang av både omkostninger og innsparinger av vedtaket i løpet av vinteren 09/10.