Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1433 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 04.08.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å få ned ventetiden for barn som har akutt behov for hjelp fra Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Nord-Trøndelag?

Begrunnelse

Flere kommuner i Nord-Trøndelag melder om at barn som har behov for pedagogisk og psykologisk hjelp har lange ventetider. I Levanger kommune meldes det om en ventetid på opp mot 15 måneder. I Stjørdalsregionen melder sektorsjefen i et brev til fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag at barn risikerer å vente i ni måneder for å få hjelp fra PP-tjenesten. Det vises også til at kurven for nye og svært komplekse saker går svært bratt oppover. Fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag sier til NRK at hun er redd flere unge dropper ut av skolen hvis ikke det blir lettere å få hjelp.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Opplæringsloven krever at kommunene og fylkeskommunene skal ha en Pedagogisk-psykologisk tjeneste og at tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten skal sørge for at lovens krav om sakkyndig vurdering i individuelle saker blir ivaretatt. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan tjenesten skal organiseres, og det er stor variasjonsbredde i organisatoriske løsninger. Kommuner og fylkeskommuner må følge opp og vurdere tiltak der det er lange ventelister og barn/unge med akutt behov for hjelp.
Ifølge en nylig utgitt rapport Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten (Nordlandsforskning 2009) synes store ulikheter i PP-kontorenes størrelse og organisering å ha liten betydning for kontorenes arbeidsmåter, fagprofil eller vurderinger fra brukere og samarbeidspartnere. Forskerne viser at PP-tjenesten langt på vei har tilstrekkelig kompetanse, men at praksis i hovedsak er knyttet opp mot arbeid med sakkyndige vurderinger og individrettet veiledning. Systemarbeid har fått økt fokus i PP-tjenesten over tid og er styrket når det gjelder forutsigbare samarbeidsrelasjoner og kvalitetssikrede tiltak. Å utforme systemer for tilbakemelding og sakkyndighetsarbeid er eksempler på dette.
Rapporten sier videre at størrelse på PP-tjenesten ikke har betydning når det gjelder ventetid. Det er ikke slik at små tjenester synes sårbare i forhold til kapasitet på utredningssiden. Rapporten sier at generelt sett er ikke ventetiden dramatisk lang, selv om dette varierer mellom tjenester: Nesten 80 % av PP-tjenestene har en ventetid inntil 3 måneder, og kun 2 % har ventetid over 9 måneder fra bestilling er mottatt til tiltak er iverksatt. Under halvparten av kontorene har etablert systematiserte rutiner for å sikre kvaliteten på tjenester som henvisninger, utredninger og sakkyndige vurderinger.
Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Regjeringen oppnevnte i 2007 et utvalg - Midtlyngutvalget - som bl.a. skulle vurdere hva som kan gjøres for å få bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. I mandatet lå bl.a. å gjøre en grundig vurdering av hvordan den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for den enkelte elev med særskilte behov. Midtlyngutvalget skulle også gjøre en samlet gjennomgang av arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom enhetene i det statlige støttesystemet, og mellom det statlige støttesystemet og den lokale og regionale PP-tjenesten.
Midtlyngutvalget la frem sin innstilling 02.07.09 NOU 2009:18 Rett til læring og beskriver bl.a. PP-tjenesten – utvikling og vurdering av tjenesten, arbeidsprofil, kompetanse, kapasitet og kvalitetssikringsrutiner. Det er store forventninger til tjenesten, både som sakkyndighetsorgan, samhandlings- og drøftingspart for barnehager og skoler og som rådgiver og støttespiller for foresatte.
Høsten 2009 gjennomfører Kunnskapsdepartementet en omfattende høringsrunde om Midtlyngutvalgets innstilling. Innstillingen og innspill fra høringsinstansene vil være med å legge grunn for det videre arbeidet på nasjonalt nivå.