Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1449 (2008-2009)
Innlevert: 17.08.2009
Sendt: 17.08.2009
Besvart: 27.08.2009 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Vil statsråden se på tallene fra Politidirektoratet som klart viser at politidistriktene på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal får mindre av den totale rammen enn landsgjennomsnittet, og sørge for at det blir gitt en mer rettferdig fordeling der en fanger opp store avstandsulemper, økt behov for tolketjeneste samt behovet for investering og drifting av politibåt i begge de to politidistriktene for fremtiden?

Begrunnelse

Media i Møre og Romsdal har over lengre tid satt søkelyset på politiets stramme økonomiske rammer som har bidratt til at flere stillinger blir stående vakante, sommerstenging av flere lensmannskontor, nedlegging av lensmannskontor i Geiranger, og flere situasjoner der politiet kommer til for kort grunnet mangel på ressurser. Her kan nevnes en svært viktig sak som mangel på politibåt i havnebyene Ålesund og Kristiansund. Spesielt ille er det nå i sommerhalvåret med stor trafikk av fritidsbåter, der altfor mange grunnet fart og fyll, er til stor fare for andre som ferdes på sjøen. Det vises til at det er blitt vanskeligere å få med politiet ved trafikkulykker, dårligere samarbeid med helsevesenet i forbindelse med psykisk syke pasienter med rusproblemer og i forbindelse med husbråk. Politiet har også gjentatte ganger presisert at de har for få ressurser til å jobbe med narkotikasaker slik de gjorde tidligere. Det vises også til at stadig flere saker som anmeldes henlegges grunnet mangel på ressurser. Dette gjelder i stor grad vinningsforbrytelser, i tillegg til saker der det oppstår problemer knyttet til arbeidsinnvandring og kostbar tolketjeneste. Det er heller ingen nyhet at politiet sliter med nedslitt materiell generelt. Det har lenge vært hevdet at politiet i Møre og Romsdal har 1,12 politimann pr 1000 innbyggere, der landet forøvrig i snitt har 1,8. Ettersom de to politidistriktene er av de som er lavest bemannet i landet, har undertegnede innhentet tall fra Politidirektoratet (POD) som viser klart at både Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt får mindre av den totale økonomiske rammen enn gjennomsnittet på landsbasis. Tallene viser at Sunnmøre politidistrikt som dekker 2,8 % av landets befolkning, får kun 1,7 % av total ramme, noe som tilsir en underdekning på ca 90 mill om en legger tallene fra POD til grunn. Samtidig viser tallene at Sunnmøre fikk kun 1,3 % av tilleggsbevilgningene. Tallene for Nordmøre og Romsdal politidistrikt viser at distriktet dekker 2,3 % av landets befolkning, og får knappe 1,9 % av den totale rammen, noe som utgjør en underdekning på 34 mill i året. Også her fikk de kun 1,3 % av tilleggsbevilgningene. Tallene viser som sagt at de årlig får mange titalls millioner mindre enn landet forøvrig. Dette til tross for at Møre og Romsdal er et fylke med store avstandsulemper, der fjorder med nattstengte ferger og fjelloverganger bidrar til at mye tid blir brukt til bilkjøring og fergekrysninger. Møre og Romsdal er også et fylke med stor arbeidsinnvandring som fordrer stadig større bruk av tolketjeneste. Politiet på Sunnmøre holder til en hver tid 5 - 10 stillinger ledige for å holde budsjettet. Det er verdt å merke seg at dette skjer til tross for at det finnes flere søkere til stillingene! Den gamle leksa om at det er tidligere regjeringer som ikke har utdannet nok politi holder derfor ikke i denne debatten. Her er det snakk om en økonomisk skjevfordeling. Den nye avtalen som ble fremforhandlet nå i juli, gir ikke en eneste ekstra politimann. Avtalen går kun ut på at de som allerede finnes, skal jobbe mer. Spørsmålet en stiller seg, er om alle politidistrikt vil ha råd til å betale overtid. For de to politidistriktene på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal ser det langt ifra lyst ut dersom de også i fremtiden må forholde seg til en slik underdekning som det tallene fra POD viser.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen vil ha et nært, tilgjengelig og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. For å skape mer trygghet har vi økt politiets budsjett med 2,3 mrd. kroner i perioden 2006-2009. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på ca 1,1 mrd. kroner. I 2009 har politidistriktene (utenom Oslo) i gjennomsnitt fått en nominell økning fra 2008 på 411,6 mill. kroner (7,8 %). I tillegg kommer fordelingen av 460 nye sivile stillinger i forbindelse med regjeringens tiltakspakke. I sommer ble også staten og hovedsammenslutningene enige om en ny arbeidstidsavtale som bl.a. innebærer at politifolk jobber en time ekstra i uka. Dette utgjør om lag 230 nye politiårsverk og bidrar til økt politikraft, større tilstedeværelse og trygghet for folk.

Under den forrige regjeringen utviklet Politidirektoratet en egen kriteriebasert ressursfordelingsmodell. Ressursfordelingen mellom politidistriktene er i denne modellen dels basert på objektive kriterier (ca 90 prosent av den totale rammen) og dels på særskilte tildelinger til spesielle oppgaver og utfordringer i det enkelte politidistrikt (ca 10 prosent av rammen). Det var bred enighet både politisk og i politietaten om innføring av denne modellen. Modellen er omtalt under kap. 8.4 Kriteriebasert ressursfordeling i St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver, og det vises til nærmere omtale der. Politidirektoratet har ansvar for å fordele bevilgningene til politi- og lensmannsetaten. Politidistriktene får en rammebevilgning, som skal dekke alle utgifter (lønn, drift, investeringer med mer).

For regjeringen er det viktig at politiressursene brukes kostnadseffektivt og målrettet for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre oppgavene politiet har ansvar for. Når politiet oppnår gode resultater, tjener dette både samfunnet og enkeltmennesker. Den omtalte ressursfordelingsmodellen er bygget opp med dette formål og er derfor basert på en rekke ulike kriterier. Kriteriesettingen i modellen ble vurdert sammen med politidistriktene og det var gjennomgående bred enighet om at kriteriene dannet et godt og objektivt grunnlagt for ressursfordelingen til politidistriktene. Innenfor det enkelte politidistrikt er politimesteren ansvarlig for en balansert ressursfordeling som ivaretar lokalbefolkningens behov for polititjenester på en best mulig måte.

Regjeringen har gjennomført en budsjett- og bemanningsmessig styrking av politi- og lensmannsetaten. Det er viktig at styrkingen som er gjennomført blir riktig disponert i forhold til oppgaver og prioritering. Justisdepartementet har derfor tatt initiativ til en driftsanalyse i politi- og lensmannsetaten med formål å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering i forhold til kjerneoppgavene for å bedre kunne prioritere, disponere og effektivisere. Analysen legger opp til en gjennomgang av seks politidistrikt, inklusive Oslo politidistrikt, og skal være ferdig innen 31.12.09.

I kjølevannet av driftsanalysen vil det – avhengig av analysens konklusjoner – kunne være naturlig å også vurdere eventuelle endringer i modellen for tildeling av resurser.