Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1462 (2008-2009) Innlevert: 18.08.2009 Sendt: 18.08.2009 Besvart: 28.08.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
Jan Tore Sanner (H): Budstikka skriver 14. august om en jente som ikke får fullført videregående skole fordi hun både er for gammel og for ung til å få skolerett. Etter de nye reglene vil en som går ut fra grunnskolen ha rett til fire år i vgs. før fylte 24 år dersom grunnskolen ble avsluttet etter 2005. Eleven som står frem i Budstikka gikk ut i 2003, og droppet ut av videregående på grunn av sykdom. Nå er hun toppmotivert, men har i følge reglene ikke skolerett.Vil statsråden myke opp regelverket slik at det ikke får slike utfall?
Bård Vegar Solhjell: Ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, blir retten utvidet slik at den svarer til den opplæringstiden som er fastsatt for det aktuelle faget. Dette har vært gjeldende rett siden retten til videregående opplæring ble lovfestet med virkning fra 1. august 1999, jf. opplæringsloven § 3-1. Det er derfor ikke korrekt, slik representanten Sanner legger til grunn, at ungdom som går ut fra grunnskolen fra og med 2005 har rett til fire år i videregående skole før fylte 24 år.Med virkning fra 17. juni 2005 ble opplæringsloven § 3-1 tredje ledd endret slik at retten til tre års videregående opplæring for ungdom som hovedregel må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Lovendringen i 2005 gjaldt bare for elever som gikk ut av grunnskolen våren 2005. Før lovendringen i 2005 måtte retten normalt tas ut i løpet av fem (eventuelt seks) år etter at grunnskolen var fullført. Lovendringen i 2005 gjør det mulig for ungdom å kunne vente med å bruke retten til videregående opplæring, men den må tas før fylte 24 år. Enkelte som har behov for det, får dermed bedre tid til å tenke seg om og bli mer motivert med hensyn til valg av utdanningsprogram. Men også etter gjeldende rett vil uttaksrammen for retten være brukt opp etter fem (eventuelt seks) år når en elev starter i videregående opplæring umiddelbart etter grunnskolen. Uttaksrammen for retten har for øvrig vært uendret siden 1. august 2000, da den ble utvidet fra fire til fem år for opplæring i skole, og fra fem til seks år for opplæring i bedrift.Det fremgår også av opplæringsloven § 3-1 tredje ledd at fylkeskommunen kan gi en elev utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten av retten tar slutt. Bestemmelsen åpner altså for at opplæringsretten kan utsettes utover den tidsrammen på fem (eventuelt seks) år som lovteksten hjemler. Avgjørelsen vil bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Formuleringen ”normalt” i lovteksten viser også at fylkeskommunen kan gi unntak fra bestemmelsen ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Opplæringsloven er altså ikke til hinder for at fylkeskommunen kan gi en ungdom mulighet til å fullføre et opplæringsløp selv om vedkommende av ulike årsaker har brukt opp de lovfestede rettighetene. Det gjelder også i det nevnte tilfellet hvor det er fylkeskommunen som treffer avgjørelsen.Jeg vil understreke at det er fylkeskommunens ansvar å opplyse elevene om de mulighetene som finnes i regelverket til å søke om utsettelse eller avbrudd i opplæringen. Den enkelte elevs rett til nødvendig rådgivning fremgår av kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven. Fylkeskommunen plikter dessuten gjennom oppfølgingstjenesten å ta kontakt med all ungdom som avbryter opplæringen, og skal blant annet sørge for at vedkommende får tilbud om veiledning, jf. opplæringsloven § 3-6 og kapittel 13 i forskriften.Jeg viser også til at en elev som etter fullført Vg1 foretar omvalg til et annet utdanningsprogram er garantert ett ekstra år i videregående opplæring, og at elever med rett til spesialundervisning har rett til inntil to år ekstra dersom eleven på grunnlag av sakkyndig vurdering trenger mer opplæring for å nå opplæringsmålene.Dette viser etter min mening at gjeldende bestemmelser gir ungdom relativt stor grad av fleksibilitet for uttak av retten til videregående opplæring. Det er ikke regelverket som er til hinder for dette i nevnte sak. Dersom det i særskilte tilfelle er aktuelt med ytterligere unntak enn det opplæringsloven åpner for, kan også fylkeskommunen tilby opplæring selv om de formelle vilkårene mangler. Jeg finner derfor ikke grunnlag for å endre regelverket på dette området, på nåværende tidspunkt.