Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1463 (2008-2009)
Innlevert: 18.08.2009
Sendt: 18.08.2009
Besvart: 24.08.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre en uavhengig second opinion av behandlingsmulighetene for barn med Absent Pulmonary Valve Syndrom, og andre pasienter som ønsker en ny vurdering?

Begrunnelse

Foreldre til barn med Absent Pulmonary Valve Syndrom mener at de ikke har fått et godt nok behandlingstilbud i Norge, og har ønsket at barnet skal få en vurdering ved et sykehus i Boston.
Det er viktig at pasienter får en reell mulighet for en ny vurdering av behandlingsmuligheter, en såkalt second opinion. Vurderingen bør gjøres av andre fagmiljø enn de som vurderte saken opprinnelig, slik at pasientene kan ha tillit til avgjørelsen. Samtidig er det viktig at den norske helsetjenesten støtter seg på utenlandske fagmiljø, dersom disse har ny eller bedre kunnskap om behandlingsmuligheter.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er kjent med at dette er en krevende og vanskelig sak, særlig fordi den handler om medisinsk behandling av et lite barn.

Pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd angir vilkårene for når en pasient har rett til behandling i utlandet. Det stilles blant annet krav til tilstandens alvorlighetsgrad, forventet nytte av behandlingen, at kostnaden ved behandlingen må stå i rimelig forhold til behandlingens nytteeffekt, og at det ikke finnes et tilpasset medisinsk behandlingstilbud i Norge. Den faglige vurdering i det enkelte tilfellet om det foreligger rett til behandling i utlandet og eventuelt hvor lenge behandling/oppfølgning skal foregå, er det regionale helseforetakets ansvar.

Klager på avgjørelser på søknader om behandling i utlandet kan påklages til en egen klagenemnd for behandling i utlandet. Nemndas vedtak er endelige, men kan bringes inn for domstolene på vanlig måte.

Etter pasientrettighetsloven § 2-3, jf § 2-2, er retten til fornyet vurdering (second opinion) begrenset til pasienter som henvises til offentlige sykehus, herunder offentlig spesialistpoliklinikk. Retten omfatter ikke henvisning til helsetjeneste i utlandet. Dette fremgår av forarbeidene til pasientrettighetsloven, jf Ot. prp. nr 12 (1998-99) kap 4.5.

Departementet kan ikke gripe inn i, eller ta stilling til faglige vurderinger som et

sykehus/regionalt helseforetak gjør i behandlingen av enkeltsaker.

De fleste beslutninger om behandlingstilbud tas i enighet mellom pasient/pårørende og sykehuset. Det oppstår imidlertid fra tid til annen uenighet. Det er da viktig med en god dialog mellom pasienten/pårørende og helsetjenesten for å sikre at beslutningene tas i felles forståelse og på et godt faglig og etisk grunnlag. Selv om pasienter ikke har et lovfestet krav på å bli henvist til fornyet vurdering i utlandet, er dette ikke til hinder for at regionale helseforetak etter en konkret vurdering og i kraft av sitt ”sørge for”-ansvar kan velge å akseptere at en pasient blir henvist til utlandet for foretakets regning.