Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1487 (2008-2009)
Innlevert: 24.08.2009
Sendt: 24.08.2009
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 01.09.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen med pleiepenger og andre økonomiske støtteordninger for familier som ikke kan være i arbeid på grunn av omsorg for sine pleietrengende barn?

Begrunnelse

Det viser seg at antall klager på Navs avslag om pleiepenger øker, og at Nav på landsbasis mottok 92 klager i 2008, en økning på 16 klager fra året før. For 2009 har jeg ingen tall, men ser vi på situasjonen og problemene i Nav siste halvår, kan en bare anta at ting ikke har bedret seg. Arne-Sverre Vassbotn er blant de som mottar pleiepenger for å ta seg av sin datter Elise, etter at hun ble rammet av hjerneblødning i fjor vinter. Familien har måttet kjempe en skammelig kamp mot det offentlige for å få nødvendig rehabiliteringstilbud. I tillegg møter de motvilje hos Nav som også vil trekke pleiepengene til en av foreldrene fra 1. august. Flere I Møre og Romsdal klager, ifølge Sunnmørsposten på at de mister den kompensasjonen som pleiepenger er, for tapt arbeidsinntekt når de er hjemme og pleier sine syke barn. Det hevdes at Nav skal utvise skjønn i forhold til sykdomstilfellene. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen kjenner godt til de utfordringene som Elises familie har hatt fra starten av. Når et av argumentene til Nav nå er at Elise pr. i dag er medisinsk stabil, at hun med andre ord, ikke er syk nok til at de vil forlenge pleiepengepermisjonen, håper jeg at også statsråden forstår at det i dette tilfelle mangler mye på at Nav utviser nødvendig skjønn. Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om Elise virkelig er medisinsk stabil, ettersom hun stadig (heldigvis!) viser fremgang, takket være det at nettopp foreldrene har maktet å stå på og sørget for at hun har fått riktig behandling.
Familien viser til at de slett ikke er alene i denne situasjonen, og at de som følge av å stå frem i media, har blitt kontaktet av andre fortvilte foreldre fra andre steder i landet. Barn som har fått enda dårligere tilbud enn Elise. Problemet for disse foreldrene er at de ikke har klart å ta kampen mot systemet, slik foreldrene til Elise har gjort. Det kan umulig være statsråden og Regjeringens mening at familier som befinner seg i en fysisk og psykisk nedslitt tilstand, i tillegg skal bli nødt til å slåss mot et firkantet byråkratisk system som ikke fungerer, stikk motsatt av det en må kunne forvente, til det beste for brukerne av tjenestene.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Ettersom pleiepengeordningen ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, har helse- og omsorgsministeren bedt meg besvare spørsmålet.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det bl.a. til at Arbeids- og velferdsetaten i et tilfelle ikke lenger vil innvilge pleiepenger til en av foreldrene til en jente som i fjor ble rammet av hjerneblødning og at etaten begrunner dette med at hun nå er medisinsk stabil. I den forbindelse stilles det spørsmål om dette er en riktig vurdering all den tid hun viser fremgang.
Innledningsvis vil jeg bemerke at regelverket skiller mellom på den ene side situasjoner hvor barnet lider av en varig sykdom hvor tilstanden over tid er stabil, og på den annen side situasjoner hvor barnets sykdom er forbigående. I de tilfellene tilstanden er varig og stabil over tid, vil forutsetningene være tilstede for å etablere offentlige, tilpassede hjelpetjenester, slik at foreldrene kan delta i yrkeslivet. Aktuelle ytelser for yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av sitt barn er da hjelpestønad fra folketrygden og omsorglønn fra kommunen. Etter folketrygdloven § 9-11 gis det derfor ikke rett til pleiepenger dersom sykdommen er varig, med mindre det dreier seg om en svært alvorlig progredierende sykdom. Det gis likevel pleiepenger i de periodene en varig, svært alvorlig sykdom er ustabil, eller i startfasen av sykdommen.
Hvorvidt en sykdom er varig, eller hvorvidt en varig sykdom kan anses å være i en ustabil fase, må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Generelt vil det kunne være en problemstilling om utsiktene er slik at sykdommen ikke er varig eller om barnet opplever bedring uten at sykdomssituasjonen i det store og hele endres. Hvor barnet blir bedre er det imidlertid et spørsmål om vilkåret om at det må dreie seg om en svært alvorlig sykdom stadig er oppfylt. I enkeltsaker vil det være Arbeids- og velferdsetaten og eventuelt Trygderetten som uavhengig ankeinstans som tar stilling til om vilkårene er oppfylt. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere de vurderingene som er gjort i den omtalte saken.
Jeg vil imidlertid bemerke at departementet nylig har hatt på høring forslag til lovendringer som tar sikte på å bedre yrkesaktives muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver, herunder forbedringer i pleiepengeordningen. Disse forslagene må også ses i sammenheng med at det i høringsbrevet er nevnt at Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en gjennomgang av omsorgslønnsordningen.