Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1536 (2008-2009)
Innlevert: 03.09.2009
Sendt: 04.09.2009
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 11.09.2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hvordan mener statsråden at det skal kunne skapes arbeidsplasser langs Storfjorden i fremtiden når det for alle praktiske formål er byggestopp i området, og hva konkret vil statsråden gjøre på kort og lang sikt for å sørge for at folk fremdeles skal få seg jobber, at næringslivet skal kunne skape arbeidsplasser, at kulturlandskapet skal holdes ved like til glede for fastboende og turister og at det skal være attraktivt å bo i området?

Begrunnelse

I et høringsnotat, som er sendt ut fra Miljøverndepartementet, blir det fastslått at bygging i hundremetersbeltet og reglene for dispensasjoner nå skal strammes inn.
Jon Aasen, Arbeiderpartiets egen gruppeleder i fylkestinget i Møre og Romsdal uttalte følgende til Sunnmørsposten 2. september 2009: -Strandsonen i Oslo og sentrale østlandsområder, som reglene er ment å ivareta, et noe helt annen enn Møre og Romsdal. Her har vi noen få pressområder, men mest utmark.
Han mente at de som utformer reglene mest av alt sitter og tror noe om Distrikts-Norge. Han uttalte at: -De tror visstnok at Distrikts-Norge er et eneste stort rekreasjonsområde for dem som bor i sentrale strøk av landet. De synes å mene at vi som bor er tar rekreasjonsområdene fra det urbane mennesket.
Faktum er at de ikke kjenner til det som skjer her ute i distriktene og de lokale forholdene.
I tillegg er det i områdene som kan rammes av et ras fra Åkerneset i praksis fortsatt full byggestopp. Dette til tross for at beredskapssenteret nå er i drift. Dermed skulle innbyggernes sikkerhet være ivaretatt.
Tilbakemeldinger viser at befolkningen fortviler.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Som kommunal- og regionalminister er jeg opptatt av at de virkemidler i arealbrukspolitikken som tas opp i spørsmålet ikke skal ha slike negative virkninger for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser som hevdet av stortingsrepresentanten.

I ny plan- og bygningslov (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 ble det fastsatt nye regler om strandsonen hvor byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene om dispensasjon er strammet inn. Miljøverndepartementet, som er ansvarlig for plandelen av plan- og bygningsloven, sendte før sommeren på høring forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen. Disse retningslinjene søker å ivareta lokale og regionale forskjeller med hensyn til press på arealene i strandsonen. Det legges derfor opp til to sett retningslinjer, en for områder med stort press på arealene, og en for områder med mindre press på arealene. Etter Miljøverndepartementets forslag til geografisk inndeling, vil det i Møre og Romsdal bare være bykommunene Ålesund, Kristiansund og Molde som vil måtte forvalte strandsonen etter retningslinjer for områder med stort press på arealene. Øvrige kommuner i fylket skal etter forslaget forvalte strandsonen etter retningslinjer for områder med mindre press på arealene. Dette innebærer at det gjennom plan kan åpnes for utbygging i strandsonen, etter en vurdering av hvilke områder som er å anse som strandsone der tiltak skal vurderes strengt, og hvilke områder som kan være egnet for utbygging. I kommuneplanens arealdel kan kommunen også gi nærmere bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag for landbruk, reindrift, fiske, fangst og akvakultur og anlegg for ferdsel til sjøs. På denne måten kan kommunen aktivt legge til rette for en sunn utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i et område, også langs sjøen.

Kommunal- og regionaldepartementet vedtok 3. september 2009 endringer i teknisk forskrift slik at det nå åpnes for bygging i de rastruede områdene rundt Storfjorden. Endringen har allerede trådt i kraft. Et viktig element i forskriften er skillet mellom personell og materiell sikkerhet. Det betyr at det aksepteres at materielle verdier kan gå tapt så lenge menneskeliv reddes. Av hensyn til liv og helse er det stilt flere vilkår som alle må være på plass for å kunne tillate bygging. Ett av disse er at det er etablert et apparat for varsling og evakuering, slik som rundt Storfjorden gjennom Åknes-Tafjord-prosjektet. Denne endringen vil bidra til at det blir bedre mulighet til å drive næringsutvikling og leve i disse områdene.

Hensynet til liv og helse innebærer imidlertid at det vil være enkelte begrensninger med hensyn til hvilke typer byggverk som kan tillates oppført i oppskyllingsområdet etter en flodbølge som skyldes fjellskred. Det vil derfor fortsatt være forbud mot å oppføre for eksempel sykehus, sykehjem. Dette fordi beboerne ikke kan evakueres ved egen hjelp. Heller ikke brannvesen, politistasjoner og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning slik som telekommunikasjon kan bygges ettersom dette er byggverk som har en viktig funksjon i beredskapssammenheng.

Under forutsetning av at det ikke er snakk om oppføring av bygninger hvor konsekvensene av skred, herunder flodbølge som skyldes fjellskred, er særlig stor og vilkårene for øvrig er oppfylt, vil det ikke være noen øvrige begrensninger i forhold til hva slags bygninger som kan oppføres. Dette innebærer at man lovlig vil kunne oppføre blant annet hoteller, fabrikker, forretninger, restauranter, leilighetskompleks, lagerbygg og dypvannskaier. Skoler og enkelte institusjoner, som for eksempel barneverninstitusjoner og daginstitusjoner vil også etter en særskilt vurdering kunne tillates i disse områdene.