Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1544 (2008-2009)
Innlevert: 04.09.2009
Sendt: 04.09.2009
Besvart: 14.09.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilken kontakt har statsråden hatt med grunnleggeren av "Ettersøkt", og hvorfor nekter statsråden å bruke alle midler i kampen mot den økende vinningskriminaliteten?

Begrunnelse

Høyre har i lang tid vært i kontakt med grunnleggeren av "Ettersøkt", et nettregister hvor eiendeler som er stjålet kan registreres. Slik reduseres sannsynligheten for omsetning av gjenstander som er stjålet og vinningskriminaliteten reduseres. Dessverre har vi en regjering som nekter å se alternative løsninger på etablerte problemer. Dette medfører at samfunnet ligger langt bak de kriminelle i utviklingen av nye metoder og virkemidler. Både ved å nekte GENA å utføre DNA-analyser for politiet, som ville ha redusert saksbehandlingstiden betraktelig, og ved å feilinformere Stortinget om Regjeringens påståtte dialog med "Ettersøkt", hindrer Regjeringen politiet i å gjøre en så god jobb som de har mulighet og kompetanse til å gjøre.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det fremgår at grunnleggeren av ”Ettersøkt” rettet en skriftlig henvendelse til Justisdepartementet høsten 2006 der han orienterte om sitt medlemsskap- og reklamefinansierte tyveriregister. Det ble den gang ikke avholdt noe møte med vedkommende. Statssekretær Moland Pedersen har senere blitt orientert om prosjektet i møte med grunnleggeren Jan Karlsen.
Jeg stiller meg uforstående til representantens påstand om at Stortinget på et eller annet tidspunkt skulle være blitt feilinformert.
Jeg er kjent med at det ble utviklet et samarbeid mellom nettstedet og politiet, der registeropplysninger ble utlevert. Stortingsrepresentant Anders Anundsen tok i et brev av 10.august i år opp det forhold at registeropplysninger ikke lengre ble tillatt utlevert til bruk på nettstedet. I mitt svarbrev til ham sluttet jeg meg til det syn at politiet i større grad har behov for å samarbeide med allmennheten for å oppklare og forebygge kriminalitet. Det ble påpekt at dagens rettslige utgangspunkt er at utlevering av opplysninger fra politiets registre til bruk utenfor rettskjeden som en hovedregel er forbudt, jf. lov om strafferegistrering med forskrift. Det er på denne bakgrunn Politidirektoratet har besluttet at man ikke kan utlevere de aktuelle opplysninger til nettstedet ettersokt.no.
Departementet har imidlertid sett at dagens regel er for kategorisk og har i forslaget til ny politiregisterlov, som nå legges frem for Stortinget (Ot.prp.nr.108 (2008-2009)), åpnet opp for en generell større adgang til dette.
I forslaget til ny lov må spørsmålet vurderes etter reglene i § 34 om unntak fra taushetsplikten som gjør at allmennheten kan gis opplysninger fra en straffesak. Nærmere regler vil bli gitt i forskrift.
I den grad Stortinget slutter seg til det nye lovforslaget, vil det trolig i fremtiden i større grad være mulig for enkeltpersoner å bidra til forebygging og oppklaring av lovbrudd ved initiativ og tiltak der opplysninger hentes fra politiets registre.
Når det gjelder hvem som skal foreta DNA-analyser i Norge har som kjent dette vært gjenstand for utredning og politisk avklaring. Jeg viser bl.a. til Ot. prp. nr. 19 (2006-2007), Innst. 0. nr. 23 (2007-2008) debatten i Stortinget 13. desember 2007, St. prp. nr. 1 (2007-2008) side 104. Jeg vil ikke gå inn i en debatt om navngitte private laboratorier. Offentlig bruk av private laboratorier forutsetter som kjent utlysning i tråd med det statlige regelverk for anskaffelser. Det vises til at Regjeringen og et flertall av Stortinget er av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at den type analyser vi her snakker om, utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser. Regjeringen har også i tråd med Stortingets ønske, bevilget midler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø, jf. Innst.O. nr. 23 (2007-2008)."
La meg tilføye at 1. september var det ett år siden den nye DNA-lovgivningen åpnet for utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register. Siden da har antall personer i registeret økt med 38 prosent. Pr. i dag ligger 15 840 personer søkbare i registeret.
Sammenlignet med tall fra før DNA-reformen, sendes det nå inn dobbelt så mange spor pr. måned fra politidistriktene til Rettsmedisinsk Institutt. Rundt halvparten av de spor som legges inn i registeret, treffer mot registrerte personer. 2800 polititjenestemenn er opplært i sikring av biologiske spor fra åsteder, for å bidra til å bekjempe såkalt hverdagskriminalitet. Opplæringen fortsetter som en kontinuerlig prosess.
Mellom 800 og 950 DNA-saker behandles hver måned. Omfattende tiltak for kvalitetssikring og innføring av nytt IKT-system medførte økt saksbehandlingstid i sommer. Det er satt inn ekstra ressurser i saksbehandlingen, slik at det ikke oppstår restanse. De prioriterte sakene, som for eksempel voldtektssaker, saksbehandles på kort tid.
Utvidet bruk av DNA-sporprøver har ført til en rekke identifiseringer i registeret. Grove tyverier fra hele landet knyttes til såkalte gjengangere som opererer på tvers av politidistriktsgrensene.
I sommer ble 13 grove tyverier fra privatboliger knyttet opp til en og samme gjerningsmann. Flere overfallsvoldtekter på Østlandet er blitt gjenopptatt på grunn av identifiseringer i DNA-registeret.
I løpet av noen år vil DNA-registrene inneholde flere tusen nye profiler fra domfelte personer. Politiet vil da ha opparbeidet seg ytterligere kompetanse i sikring av biologiske spor. Basert på erfaringer fra andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politiets viktigste redskap i bekjempelse av kriminalitet.