Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1585 (2008-2009)
Innlevert: 22.09.2009
Sendt: 22.09.2009
Besvart: 29.09.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Seks psykisk utviklingshemmede har etablert et eget borettslag på Frekhaug i Meland kommune. Ved hjelp av en foreldregruppe skal de i gang med bygging av leiligheter. Kommunen har ikke kunnet etablere boliger for disse ungdommene, der de fleste er i alderen 20-30 år. Dersom kommunen hadde bygget leilighetene, hadde den fått momsrefusjon. Men når ungdommene ser seg nødt til å bygge selv, får de ikke momsrefusjon.
Vil finansministeren sørge for å endre lovverket slik at momsrefusjon kan gis til slike prosjekter?

Begrunnelse

Dette er igangsatt fordi kommunen, som har et klart ansvar, ikke har vært i stand til å dekke behovet for omsorgsleiligheter for alle som trenger det. Disse ungdommene har ventet lenge. Borettslaget har vedtekter som sikrer at ikke leilighetene senere kan omsettes fritt. Dessuten skal kommunen drive hjelpetjenester for den enkelte og drifte fellesareal.
Jeg er kjent med at gruppeledere i kommunen fra de fleste partiene har gått sammen om et brev til finansministeren om å løse denne saken, til beste for disse ungdommene og ev. andre i samme situasjon. Etter min mening vil det ikke dreie seg om mange som på eget initiativ kan igangsette slike prosjekter. Men uansett er det god økonomi for samfunnet at også hjelpetrengende etablerer sin egen leilighet/borettslag. De tar selv lån og den risiko som følger med. Det vil derfor slik jeg ser det være riktig å kunne gi momsrefusjon, når de på denne måten tar ansvar fordi kommunen ikke klarer det.
Det vil være naturlig å se saken i sammenheng med budsjettet for 2010.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Innledningsvis vil jeg vise til at tilsvarende problemstilling har vært tatt opp tidligere, jf. mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 845 av 11. mars 2009 fra representanten Gjermund Hægesæter.
Nedenfor vil jeg redegjøre nærmere for kommunekompensasjonsordningens avgrensning mot privates oppføring av bygg til boligformål.
Merverdiavgiften er som kjent en generell forbruksavgift på omsetning av varer og tjenester. Avgiftssystemet er innrettet slik at det er avgiftspliktige virksomheter som oppkrever merverdiavgift av salg til forbrukerne. Motstykket er at de får fradrag for inngående merverdiavgift som betales på anskaffelser til virksomheten. Forbrukere, som ikke er avgiftspliktige, har ikke fradragsrett for inngående avgift. Det betyr at ved omsetning til siste ledd vil forbrukere dermed belastes full avgift. Det gjelder eksempelvis ved anskaffelser til oppføring av boliger. Merverdiavgiftsregelverket har ingen regler om fritak (null-sats) for oppføring av boliger. Dette gjelder uten hensyn til hvem som bebor boligene.
Fravær av fradragsrett det her er redegjort for gjelder i utgangspunktet også for kommuners anskaffelser av varer og tjenester. En kommune vil dermed stå overfor et valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private næringsdrivende (med avgift). For å nøytralisere den oppfordring til egenregi som merverdiavgiftsregelverket kan føre til for kommunesektoren, ble det 1. januar 2004 innført en generell merverdiavgiftskompensasjonsordning for kommuner, fylkeskommuner mv., jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven).
Som det framgår er formålet med den generelle kompensasjonsordningen å nøytralisere merverdiavgiften slik at den i minst mulig grad påvirker kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv eller å kjøpe tjenestene fra private. Det vil si at formålet ikke er å være en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved at de er trukket i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.
Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.
Det tilfellet representanten Dåvøy tar opp gjelder privates oppføring av bygg som skal brukes som bolig av utviklingshemmede. Avgiftsmyndighetene har lagt til grunn den forståelse at oppføring av bygg til boligformål ikke anses som en lovpålagt tjeneste. Private aktører som oppfører slike bygg anses dermed heller ikke kompensasjonsberettiget.
En sak om rekkevidden av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c er for tiden til behandling i rettsapparatet. Når endelig dom foreligger vil departementet vurdere hvorvidt denne får konsekvenser for tilfeller av den art som representanten Dåvøy tar opp.