Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:26 (2009-2010) Innlevert: 09.10.2009 Sendt: 13.10.2009 Besvart: 20.10.2009 av finansminister Kristin Halvorsen
Jørund Rytman (FrP): Hvorfor vil ikke statsråden innføre frihandel og fjerne toll på varer fra fattige u-land som er på OECDs DAC-liste, som f.eks. Nigeria, India, Pakistan og Palestinsk administrerte områder, slik at vi får mer handel mellom Norge og disse landene?
Kristin Halvorsen: Jeg viser til den framlagte Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel 4.3. Det går der fram at Norge, i likhet med andre industriland, gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences) gir tollpreferanser til u-land. Fra 1. januar 2008 ble ordningen utvidet slik at 64 land nå har tollfri markedsadgang til Norge. Utvidelsen var en oppfølging av at GSP-orden skulle omfatte alle land på OECDs såkalte DAC-liste over land som er godkjente som mottaker av offisiell utviklingshjelp. Videre vedtok Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, å utvide den særlige ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang til å omfatte 14 nye lavinntektsland fra samme dato. GSP-ordningen skal legge til rette for økt u-landsimport ved at de fattigste utviklingslandene får bedre markedsadgang enn i-landene. Siden 2002 er det gitt toll- og kvotefri innførsel for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). For øvrige utviklingsland gjelder tollfrihet for nesten samtlige industrivarer med unntak av noen tekstilvarer og klær. Også når det gjelder landbruksvarer er tollen null for en rekke vareslag (for 36 pst. av landbruksvarenes toll-linjer i tolltariffen), men tollsatsene er til dels svært høye for de fleste viktige varer for norsk landbruk. Gitt de høye norske tollsatsene på mange landbruksvarer ligger forholdene til rette for at preferensielle tollsatser i GSP-ordningen kan bidra til økt u-landsimport på bekostning av importen av landbruksvarer fra i-land. Det sentrale spørsmålet i de pågående WTO-forhandlingene (Doha Development Agenda) er økt markedsadgang for utviklingslandene. Blant de som vil ha størst fordeler av et slikt resultat er mange mellominntektsutviklingsland. Regjeringens politikk er å utnytte den fleksibilitet WTO-regelverket og -forhandlingene måtte gi til beste for en god balanse i avtalen, der vi er særlig opptatt av at handelsregelverket nettopp skal fremme økt handel for utviklingslandene.