Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:44 (2009-2010)
Innlevert: 14.10.2009
Sendt: 15.10.2009
Besvart: 20.10.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Er det mulig etter dagens regelverk å konvertere karakterer fra utvekslingsopphold til norske karakterer, slik at disse kan brukes som opptaksgrunnlag for høyere utdanning, og hvis nei, hva er begrunnelsen for at man ikke kan konvertere karakterene?

Begrunnelse

Undertegnede har fått en henvendelse fra en av de mange elevene som hvert år tar et av årene i videregående opplæring i utlandet. Vedkommende er frustrert over at det er lite informasjon om hvordan man håndterer karakterer fra utenlandsoppholdet, og at disse ikke blir brukt som grunnlag for opptak til høyere utdanning. I det enkelttilfellet det her refereres til, blir karakterene fra 1. og 3.klasse i norsk videregående opplæring brukt som grunnlag for poengsummen man søker om opptak til høyere utdanning med, men ikke utvekslingsåret, noe som fører til at vedkommende får en lavere poengsum enn om man hadde brukt alle tre årene som beregningsgrunnlag siden det da er flere fag som blir beregnet. Det vedkommende likevel er mest frustrert over, er at det virker som det ikke finnes noe felles regelverk eller felles praksis på dette, siden ulike offentlige organer gir forskjellig svar på spørsmål rundt dette.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Dette spørsmålet berører både regler knyttet til opptak til høyere utdanning og regler innen videregående opplæring.
Reglene om opptak til høyere utdanning står i forskrift om opptak til høyere utdanning. I følge disse reglene konkurrerer personer som har fullført og bestått norsk videregående opplæring på grunnlag av sine vitnemål fra videregående opplæring uavhengig av om deler av denne utdanningen er tatt i utlandet.
Innen videregående opplæring berører spørsmålet både reglene for godkjenning av opplæring i utlandet som del av norsk videregående opplæring og reglene for utskriving av vitnemål for bestått videregående opplæring.
Godskriving av utdanning fra utlandet som del av norsk videregående opplæring skal, i følge regelverket, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hovedreglene er at den utenlandske opplæringen må være av ett eller to års varighet og på samme nivå som Vg1 og/eller Vg2 i Norge. Det er rektor som i det enkelte tilfelle avgjør om vedkommende som har tatt opplæring i utlandet fyller vilkårene for å kunne bli tatt inn på neste nivå i norsk videregående opplæring. Et av de sentrale vilkårene for å bli tatt inn til neste nivå etter tilbakekomsten til Norge, er at vedkommende har det faglige grunnlaget for å følge opplæringen på dette nivået. Avslutning av videregående opplæring i utlandet gir ikke grunnlag for utskriving av norsk vitnemål.
Den som får godkjent utenlandsk utdanning som del av norsk videregående opplæring har, dersom vedkommende består avslutningen av utdanningen i Norge, rett på vitnemål. Siden utenlandsk videregående opplæring kan avvike mye fra norsk videregående opplæring, er det fastsatt at ett år i utlandet skal godskrives som likeverdig med ett år i Norge uavhengig av skoleårets lengde, fagsammensetning og oppnådde karakterer. Norske utdanningsmyndigheter har ikke funnet å kunne utarbeide konverteringsregler for de ulike karaktersystemer og graderinger som finnes i utenlandsk videregående opplæring.
Elever i norsk videregående opplæring som ønsker å ta programfag på høyre nivå på Vg3 må ta faget på lavere nivå på Vg2. Elever som etter hjemkomsten til Norge tar programfag på høyere nivå, og som ikke har tatt det lavere nivået i faget i Norge, skal få godskrevet faget på lavere nivå som del av sitt år i utlandet. Dette betyr for eksempel at tildeling av realfagspoeng ved søkning til høyere utdanning vil bli gitt som om vedkommende har både det lavere og det høyere nivået i vedkommende realfag. Når det gjelder fellesfaget norsk vil alle, uavhengig av om de har vært i utlandet eller ikke i deler av opplæringen, få standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ut fra sin kompetanse eller sine prestasjoner ved avslutningen av Vg3 i Norge.
Opptakspoengsum ved søkning til høyere utdanning beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de norske karakterene på vitnemålet. Det er altså ikke slik at personer med karakterer i mange fag på vitnemålet vil få høyere poengsum enn dem med få fag. Det er nivået på karakterene og ikke antall karakterer som er avgjørende. Dette betyr at det på ingen måte er gitt at søkere til høyere utdanning med ett eller to års videregående utdanning i utlandet vil få en lavere konkurransepoengsum enn dem som ikke har vært i utlandet.
Kunnskapsdepartementet har ikke grunnlag for å si at nåværende regler for godskriving av deler av videregående opplæring i utlandet stiller de som tar slik utdanning dårligere enn dem som ikke gjør det ved søkning til høyere utdanning. Tross dette ønsker departementet en bred vurdering av alle regler for slike utlandsopphold. Departementet ba derfor i september Utdanningsdirektoratet forberede en høring i løpet av vinteren 2009/10 på hva som skal forskriftsfestes for framtida på dette området.