Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:46 (2009-2010)
Innlevert: 14.10.2009
Sendt: 15.10.2009
Besvart: 20.10.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Er det aktuelt for statsråden å vurdere endringer i regelverket for de som omfattes av gjeldende AFP-ordning, slik at tildelt omsorgslønn for tyngende omsorgsoppgaver ikke fører til fradrag i pensjonsutbetalingen?

Begrunnelse

Personer som mottar AFP har med dagens regelverk begrensede muligheter til å motta annen inntekt. Dette er det for så vidt en god begrunnelse for, men det kan få konsekvenser som virker urettferdig i enkelttilfeller. Et slikt tilfelle er nå man mottar omsorgslønn for tyngende omsorgsoppgaver i hjemmet, samtidig som man mottar AFP.
I et konkret tilfelle har en person pleiet sin syke ektefelle i mange år, og på grunn av akselererende sykdom hos ektefelle, som har mottatt omsorgslønn de senere årene (ca. 3 800 kr per måned), i kombinasjon med full jobb. Da vedkommende gikk av med AFP, sommeren 2009, førte denne utbetalingen, med unntak av det tillatte toleransebeløpet, til tilsvarende reduksjon i AFP. Tilsvarende avkorting ville ikke funnet sted dersom ytelsen hadde vært uførepensjon i stedet for AFP. Som kjent er omsorgslønn et kommunalt vedtak, fastsatt av kommunen på bakgrunn av det faktisk vurderte omsorgsbehovet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i 1988 ved tariffavtale mellom partene i arbeidslivet. Formålet var å gi arbeidstakere som var slitne etter et langt arbeidsliv mulighet til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen på 67 år. Ordningen har siden vært justert flere ganger. Personer som omfattes av ordningen, kan i dag få pensjon tidligst fra fylte 62 år.

Ved delpensjonering ytes det AFP etter et pro rata system som sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsuttak og inntekt. Systemet innebærer at pensjonsgraden fastsettes i forhold til bortfalt arbeidsinntekt. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 prosent av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 prosent av full pensjon. Hvis det viser seg at pensjonisten tjener mer eller mindre, skal pensjonsandelen justeres tilsvarende.

I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. For at ikke enhver endring i pensjonsgivende inntekt skal føre til endringer i løpende pensjonsutbetalinger, er det lagt inn et toleransebeløp på 15 000 kroner. For den som tar ut delpensjon betyr toleransebeløpet at den inntekten man faktisk har, kan avvike fra den inntekten man har oppgitt og som pensjonen er utmålt etter med inntil 15 000 kroner før pensjonen skal justeres. De som tar ut full pensjon kan ha en inntekt på inntil 15 000 kroner før pensjonen i det hele tatt justeres.

Partene i privat sektor inngikk våren 2008 en avtale om ny AFP som er tilpasset den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden fra 2011. Ny AFP vil utformes som et påslag til folketrygden og skal gjelde for personer født i 1948 eller senere. Påslaget beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være lik, uavhengig av når pensjonen tas ut. Samme nøytrale løsning er valgt for ny alderspensjon fra folketrygden. Det vil være mulig å kombinere hel eller delvis pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Regjeringen har foreslått at personer som tar ut AFP før 2011 får dagens AFP, mens alle som tar ut AFP i 2011 eller senere får ny AFP. Dette framgår av forslag til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor som er lagt fram i Prop. 17 L (2009-2010), jf. Ot.prp. nr. 111 (2008-2009).

I offentlig sektor ble partene våren 2009 enige om en videreføring av dagens AFP-ordning.

Omsorgslønn er en ordning som kommunene er forpliktet til å ha, men det er ikke en ubetinget rett for den enkelte. Det følger av sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e, jf. § 4-3. Ordningen skal bidra til å legge til rette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre når det blir regnet for det beste for den som har behov for tjenestene, og dersom pårørende eller andre selv ønsker det. Kommunen skal basere sitt vedtak om omsorgslønn på en bred, skjønnsmessig og helhetlig vurdering, hvor omsorgslønn blir sett i forhold til andre pleie- og omsorgstjenester. Kommunen skal ikke ta hensyn til vedkommendes økonomi ved tildeling av omsorgslønn. Omsorgslønn regnes som inntekt etter skatteloven. Omsorgslønn hører for øvrig under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde.

I gjeldende AFP-ordning avkortes pensjonen som nevnt i utgangspunktet mot all pensjonsgivende inntekt, uavhengig av hva slags arbeid eller oppgaver som ligger til grunn for inntekten. Personer som mottar omsorgslønn, får denne fordi de utfører viktig omsorgsarbeid for pårørende. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å skulle særbehandle denne typen pensjonsgivende inntekt når det gjelder AFP-regelverket. Etter min vurdering er det nødvendig at regelverket er så konsekvent som mulig. Dersom det åpnes for unntak for spesielle situasjoner eller visse type inntekter, vil det lett oppstå nye urettferdigheter og betydelige avgrensingsproblemer, samtidig som administrasjonen av ordningen blir mer krevende.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at heller ikke uførepensjonister fritt kan kombinere pensjonen med omsorgslønn.