Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:54 (2009-2010)
Innlevert: 15.10.2009
Sendt: 15.10.2009
Besvart: 27.10.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) ble dobbeltbeskatning av konserner som innføringen av fritaksmetoden kunne innebære i forhold til RISK-beregning rette opp for konserneiende aksjonærer. Men A/S med flere selskapsaksjonærer får fortsatt en dobbeltbeskatning ved at overskudd generert i 2003 og utbetalt i 2004 til eiere ikke ble nedregulert ved RISK-beregningen og gir dobbeltbeskatning ved likvidasjon eller ved redusert skjerming.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp også dette?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ved skattereformen 2004-2006 ble RISK- og godtgjørelsesmetoden opphevet og erstattet med skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og fritaksmetoden for selskapsaksjonærer. Fritaksmetoden ble innført i 2004, mens skjermingsmetoden for private aksjonærer ble innført fra og med inntektsåret 2006. Det innebar at inntektsårene 2004 og 2005 ble en overgangsperiode der systemet med RISK og godtgjørelse kom til anvendelse for personlige aksjonærer, mens RISK og godtgjørelse var uten direkte betydning for selskaper som var omfattet av fritaksmetoden.

RISK-reglene innebar at aksjonærenes inngangsverdi ble regulert med endringer i selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital. Etter reglene om konsern-RISK kunne morselskap og datterselskap i inntil tre nivåer la seg registrere som RISK-konsern. Det var et vilkår for å la seg registrere som RISK-konsern at morselskapet eide minst 90 prosent av aksjekapitalen i datterselskapet. Morselskap i RISK-konsern ble da også løpende tilordnet RISK-beløp som reflekterte endring av tilbakeholdt skattlagt kapital i datterselskapene.

Blant annet for å unngå tilpasninger i overgangsperioden ble det foretatt enkelte endringer i RISK-reglene. Reglene om konsern-RISK ble opphevet fra og med inntektsåret 2004. Fra samme tidspunkt ble de alminnelige RISK-reglene endret slik at utbyttet ikke inngikk ved RISK-reguleringen.

I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) ble det foreslått en ny overgangsregel. Bakgrunnen for forslaget var at opphevingen av reglene om gjennomgående RISK kombinert med at utbytte ikke lenger skulle inngå ved RISK-reguleringen, medførte utilsiktede virkninger.

Dersom det var avsatt for utbytte fra datterselskap til morselskap i et RISK-konsern i datterselskapets regnskap for 2003, kom dette til fradrag ved datterselskapenes RISK-beregning for 2003. Datterselskapets RISK-beløp for 2003 ble også tilordnet morselskapet i konsernet. Skattemessig skulle utbyttet inntektsføres i morselskapet i 2004 når utbyttet ble formelt besluttet. På grunn av endringene i RISK-reglene inngikk utbyttet ikke i morselskapets RISK-beregning i 2004. Når morselskapet videreutdelte utbyttet til sine aksjonærer, medførte dette en nedregulering av inngangsverdien med utdelingen. Dette innebar at videreutdeling av utbyttet fra datterselskapet førte til en dobbel nedregulering av inngangsverdien på morselskapets aksjer.

Denne doble nedreguleringen var som nevnt en utilsiktet effekt av de endringene som ble gjort i RISK-reglene i forbindelse med innføringen av fritaksmetoden. Overgangsregelen innebærer at aksjonærene i morselskapet kunne kreve at konsern-RISK for 2003 ikke skulle inngå i inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Dette vil i praksis si at aksjonærene kunne kreve inngangsverdien på aksjene i morselskapet forhøyet hvis konsern-RISK for 2003 var negativ. Overgangsregelen innebærer ikke at utbytte morselskap mottok fra datterselskap i 2004 skulle inngå ved RISK-reguleringen av morselskapets aksjer 1. januar 2005.

Overgangsregelen medfører at aksjonærene i morselskapet kommer i samme stilling som om selskapene ikke var registrert som RISK-konsern. De kommer med andre ord i samme stilling som aksjonærer i andre selskap som har aksjer i underliggende selskap. Overgangsregelen innebærer således ikke noen gunstigere behandling av aksjonærer i morselskap i RISK-konsern enn aksjonærer i aksjeselskap som ikke var omfattet av reglene om konsern-RISK. Overgangsregelen retter derimot opp en utilsiktet effekt som gjorde at aksjonærer i selskap som var en del av et RISK-konsern, i enkelte tilfeller ble behandlet mindre gunstig enn aksjonærene i selskap som ikke inngikk i RISK-konsern.