Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:59 (2009-2010)
Innlevert: 15.10.2009
Sendt: 16.10.2009
Besvart: 23.10.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Er det aktuelt for statsråden å foreslå at retten til egenmelding ved egne kronisk syke eller funksjonshemmede barn utvides slik at den gjelder så lenge barnet bor hjemme, også etter fylte 18 år?

Begrunnelse

Foreldre har rett til å levere 10 dager egenmelding per kalenderår for å være hjemme med syke barn under 12 år (15 dager hvis man har 3 eller flere barn). Er barnet kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder denne retten opp til 18 år.
Også etter fylte 18 år bor flere funksjonshemmede hjemme. Alternativet vil være at kommunene overtar ansvaret for bolig og tilsyn. I flere tilfeller vil foreldrene være yrkesaktive, og den funksjonshemmede ungdommen vil delta i ulike jobb/utdanningsaktiviteter eller ha andre aktivitetstilbud. Men når sykdom oppstår, vil de ha behov for tilsyn hjemme. Samtidig har foreldre ikke rett til egenmelding lengre, og må da - med arbeidsgivers velvilje - ta permisjon uten lønn. Et alternativ som forbedret mulighetene for å kunne være hjemme for å ha tilsyn med og gi omsorg til den syke, ville være at retten til egenmelding i forbindelse med kronisk syke eller funksjonshemmede barn gjaldt fram til barnet/ungdommen faktisk flyttet ut av hjemmet. I tillegg til å forbedre omsorgsmulighetene for foreldre med funksjonshemmede barn, ville det også kunne bidra til å avlaste noe det ansvaret for bolig/tilsyn som ellers vil hvile på kommunene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Innledningsvis vil jeg si noe om regelverket for omsorgspenger, som spørsmålet om egenmelding gjelder. Etter folketrygdloven § 9-5 gjelder arbeidstakeres rett til omsorgspenger til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år eller til og med det året barnet fyller 18 år dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. Det følger av folketrygdloven § 9-6 at det ytes omsorgspenger til den enkelte forelder i opptil 10 stønadsdager hvert kalenderår. Dette utvides til 15 stønadsdager dersom man har mer enn to barn. En arbeidstaker som er alene om omsorgen har rett til det dobbelte. Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg omsorgspenger i 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antallet ekstra stønadsdager. Barnets sykdom kan dokumenteres med egenmelding de tre første dagene ved hvert tilfelle. Ved sykdom utover dette kan arbeidsgiver etter folketrygdloven § 9-7 tredje ledd kreve legeerklæring.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nylig hatt på høring forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. I høringsbrevet foreslo departementet blant annet å innføre en rett til permisjon i ti dager uten kompensasjon for å yte pleie og omsorg overfor nære pårørende over 18 år, herunder voksne funksjonshemmede barn. Forslagene i høringsbrevet må også ses i sammenheng med at det i brevet er nevnt at Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en gjennomgang av omsorgslønnsordningen.
Jeg tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget med forslag til tiltak i løpet av høsten 2009.