Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:60 (2009-2010)
Innlevert: 15.10.2009
Sendt: 16.10.2009
Besvart: 29.10.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Når ble statsråden kjent med StatoilHydros planer om et testanlegg for CO2-fangst på Herøya, og på hvilket tidspunkt hadde statsråden i tilfelle tenkt å gjøre disse planene kjent for Stortinget?

Begrunnelse

Bergens Tidene avslørte torsdag 15. oktober at StatoilHydro, parallelt med testsenteret på Mongstad, har hemmelige planer for et testanlegg for CO2-fangst på Herøya. Teknologien som skal prøves ut på Herøya kan ifølge BT bli brukt til å rense kraftverket på Mongstad. Informasjonsleder Heidi Hoel i StatoilHydro bekrefter planen i BT, men ønsker ikke å gi noen konkrete opplysninger om prosjektet og hvilke selskaper som er partnere. Stortinget vedtok før sommeren å gi sin tilslutning til bygging av et testsenter for CO2-fangst på Mongstad til en kostnad av 5,3 milliarder kroner. Testsenteret skal stå ferdig i 2011.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Ifølge det internasjonale energibyrået IEA forventes CCS å bli en av de viktigste teknologiene for å redusere de globale klimagassutslippene. Regjeringen har derfor som mål i Soria Moria 2 ” at Norge skal være verdensledende i å utvikle teknologi for karbonfangst og lagring (CCS) slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt.” Dersom vi skal lykkes med dette kreves det en bred satsning på ulike teknologier.

Regjeringen fremmet i januar 2009 St.prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad. Stortinget vedtok 7. mai 2009 å gi Olje- og energidepartementet fullmakt til å investere i testsenter Mongstad (TCM). For at erfaringene fra teknologisenteret skal ha bredest mulig relevans, er det lagt opp til testing av to forskjellige CO2-fangstteknologier (såkalte post-combustion teknologier): aminteknologi og karbonatteknologi. Testanlegget vil fange inntil 100.000 tonn CO2 i året og vil være viktig i forhold til utviklingen av fullskala fangstanlegg.

CCS er imidlertid fortsatt en umoden teknologi og flere parallelle teknologiløp vil være nødvendig. Regjeringen bevilger derfor midler til CLIMIT-programmet som støtter karbonfangst- og lagringsprosjekter fra grunnforskning til demonstrering. CLIMIT-programmet får i 2009 om lag 150 millioner NOK fra det offentlige. Prosjektporteføljen til CLIMIT viser en stor bredde av prosjekter med ulike teknologier innenfor post-combustion, pre-combustion og oxyfuel-teknologier. Totalt støtter CLIMIT 47 prosjekter hvorav 27 prosjekter er innenfor fangst. Disse prosjektene har et overordnet mål om billigere og mer effektiv fangst av CO2. StatoilHydro er prosjektleder for 8 av prosjektene i CLIMIT.

Utgangspunkt for spørsmålet fra stortingsrepresentant Hjemdal er en post-combustion fangsteknologi som forskes på av StatoilHydro. Teknologien er prosessmessig svært ulik de som vil testes ut på TCM. StatoilHydros FoU-aktivitet innenfor denne teknologien mottar midler gjennom tre ulike prosjekter i CLIMIT-programmet. Gjennom disse prosjektene er det gjort en del forsøk og beregninger av teknologien hovedsakelig på Herøya, men det er fortsatt uvisst om teknologien vil oppskaleres eller videreutvikles. De nevnte tre prosjektene er tildelt totalt 25,5 million NOK gjennom CLIMIT-programmet. Totalt er budsjettet for prosjektene på 51 millioner NOK. Disse tre prosjektene kan derfor ikke sammenliknes med TCM, verken når det gjelder størrelse eller kapasitet.

For øvrig vises det til den årlige rapporteringen om aktivitetene til CLIMIT-programmet i St. prp. nr. 1 for Olje- og energidepartementet. Detaljeringsgraden i proposisjonen er imidlertid ikke slik at hvert enkelt prosjekt som blir støttet er omtalt.