Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:69 (2009-2010)
Innlevert: 16.10.2009
Sendt: 19.10.2009
Besvart: 23.10.2009 av justisminister Knut Storberget

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil justisministeren ta initiativ til å endre konkursloven?

Begrunnelse

I en tid hvor det er en stor vekst av antall konkurser i Norge (og resten av verden), ser vi flere eksempler på at den norske konkursloven bør vurderes endret på noen områder. Blant annet bør det ses nærmere på om norske domstoler burde ha anledning til å beslutte å skrive ned aksjekapitalen når det er åpenbart at kreditorene taper penger og aksjonærene står i veien for en løsning. Videre så bør det vurderes om det er hensiktsmessig å kunne lempe på de ansattes rettigheter i en situasjon der valget står mellom konkurs og videre drift. At det dermed blir billigere å si opp folk i en situasjon der det er åpenbart at man må redde arbeidsplasser. Det burde også ses på om prioritetsreglene er for strenge. I dag prioriteres først bobestyrer, så ansattekrav og så skatter og avgifter. Altså skatt, mva. og andre avgifter har prioritert foran en vanlig leverandør. Også andre områder i norsk konkurslov bør ses nærmere på, slik at Norge blir et bra land å drive selskap sett i forhold til andre sammenlignbare land.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Et økende antall konkurser den siste tiden gir ikke i seg selv grunnlag for å vurdere endringer i konkursloven. Skulle derimot behandlingen av konkursboene avdekke endringsbehov, kan det gi grunnlag for en ny vurdering senere.

Spørsmålene som omtales i begrunnelsen for det skriftlige spørsmålet, reguleres i hovedsak av annen lovgivning enn konkursloven. Regler om ansattes rettigheter finner man først og fremst i arbeidsmiljøloven. Prioritetsreglene i konkurs fremgår av lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett kapittel 9. Prioritetsreglene er resultat av omfattende overveielser og politiske drøftelser. Jeg har ikke planer om å foreslå endringer i disse reglene nå. Det er heller ikke planer om å foreslå regler om at domstolene skal ha adgang til å nedskrive aksjekapitalen.