Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:86 (2009-2010)
Innlevert: 21.10.2009
Sendt: 22.10.2009
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 06.11.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva mener statsministeren er "klare negative konsekvenser" for personvernet som gjør at datalagringsdirektivet ikke bør implementeres?

Begrunnelse

Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal implementere EUs direktiv om datalagring. Direktivet omfatter lagring av en mengde informasjon knyttet til data- og telekommunikasjon, slik som telefonnummer eller bruker-ID, navn og adresse for den som ringer og den man ringer til, dato, tidspunkt og varighet for kommunikasjonen, samt hvor utstyret befant seg. Informasjonen kan lagres fra 6 måneder til 2 år.
Venstre har programfestet at vi er imot direktivet. I Soria Moria II kommer det fram at både SV og SP også er imot direktivet og at de vil fristille sine statsråder og stortingsrepresentanter i denne saken. I Soria Moria II kan vi videre lese at Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet dersom det i utredningen framkommer "klare negative konsekvenser" for personvernet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det fremgår av Regjeringens politiske plattform at

”Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.”

Innføring av datalagringsdirektivet setter personvernet under press. Det å skulle samle og lagre så mye elektroniske data om hver enkelt borger for å kunne oppklare kriminalitet utført av noen få, byr på utfordringer som Regjeringen mener bør avdekkes og debatteres før den tar endelig stilling til om direktivet skal implementeres eller ikke.
I hvilken grad personvernet utfordres av datalagringsdirektivet vil også avhenge av hvilke valg som tas innenfor rammen av direktivet. En viktig faktor vil være hvor strengt man definerer hvem som skal lagre. En annen viktig faktor er hvor lang lagringstid man eventuelt innfører. Sikkerheten til data som skal lagres vil være helt avgjørende. Også reglene for hvem som skal gis tilgang til dataene, og under hvilke vilkår det skal gis tilgang, vil være viktig for vurderingen av i hvor stor grad datalagring er en trussel mot personvernet. Regjeringen vil måtte vurdere disse faktorene før den kan ta endelig stilling til om og hvordan direktivet skal innføres.
Avslutningsvis kan jeg si at dersom datalagring skal innføres i norsk rett vil det være nødvendig å gjøre endringer i norsk regelverk. Eventuelle forslag om lovendringer vil sendes på en bred offentlig høring og saken vil bli oversendt Stortinget til behandling på vanlig måte.