Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:120 (2009-2010)
Innlevert: 29.10.2009
Sendt: 29.10.2009
Besvart: 06.11.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): På pressekonferansen i forbindelse med rentemøte 28. oktober 2009 antydet sentralbanksjef Svein Gjedrem at Norge kan stå overfor en Hollandsk syke hvor skjermet sektor eser ut og konkurranseutsatt sektor svekkes.
Deler finansministeren denne frykten, og hva vil han i så fall gjøre med det?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget har ført til en markert nedgang i produksjon og sysselsetting i en rekke land. Også norsk økonomi har blitt rammet, etter flere år med økt aktivitet og sysselsetting. Blant annet møter konkurranseutsatte virksomheter nå lavere etterspørsel og lavere priser på viktige eksportprodukter enn gjennom den høykonjunkturen vi har bak oss. Produksjonen ser imidlertid ikke ut til å ha utviklet seg svakere i norsk konkurranseutsatt industri enn i konkurranseutsatte næringer i andre land.

Lønnsveksten har over flere år vært høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Dette må ses i sammenheng med god lønnsomhet i industrien sett under ett, men har samtidig ført til et høyt kostnadsnivå sammenliknet med andre land. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntekts-oppgjørene (TBU) lå timelønnskostnadene for industriarbeidere i fjor 43 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere, målt i felles valuta. Hvis vi også tar med industrifunksjonærene i sammenlikningen, var lønnskostnadene 28 pst. høyere i Norge. Fallet i etterspørselen og den markerte nedgangen i prisene på norske eksportvarer det siste året bidrar til å redusere lønnsomheten.

Det er viktig at partene i arbeidslivet bidrar til en kostnadsvekst i norsk næringsliv som er bærekraftig over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen, der konkurranseutsatt sektor forhandler først, legger til rette for dette.

Rammeverket for den økonomiske politikken legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sikt. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

For å unngå varig utstøting og tap av kompetanse er det viktig at vi tar vare på arbeidskraften i krisetider. Både industrien og andre næringer har fordel av at vi opprettholder en stor og velkvalifisert arbeidsstyrke. I den vanskelige situasjonen vi har stått overfor det siste året har det vært riktig å legge finanspolitikken kraftig om i ekspansiv retning. Dette har det vært bred politisk enighet om. Også de fleste andre land har gjennomført betydelige finanspolitiske tiltak.

De betydelige finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen har bidratt til at de samlede offentlige utgiftene nå er om lag på linje med nivået under nedgangskonjunkturen i begynnelsen av dette tiåret, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Andelen er klart lavere enn under nedgangskonjunkturen tidlig på 1990-tallet. I Nasjonalbudsjettet 2010 anslås de offentlige utgiftene å tilsvare 56,7 pst. av BNP Fastlands-Norge i 2010, mot 56,8 pst. i 2003 og 60,5 pst. i 1992, jf. figur 3.5B.

De økonomiske utsiktene internasjonalt er noe lysere enn for bare kort tid tilbake. Raske og omfattende tiltak fra myndighetene i en rekke land har i vesentlig grad bidratt til dette. Usikkerheten er imidlertid fortsatt stor, og det er ikke grunn til å forvente en sterk oppgang i eksportmarkedene med det første. Kraftige finanspolitiske stimulanser har ført til store budsjettunderskudd og markert vekst i offentlig gjeld i mange land. Disse tiltakene må før eller siden reverseres.

Regjeringens tiltak rettet mot finansmarkedene, herunder byttelånsordningen overfor bankene og etableringen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, har bidratt til at norske husholdninger og bedrifter har hatt tilgang på livsnødvendig kreditt i en vanskelig periode. Disse tiltakene har virket godt, og situasjonen i finansmarkedene er langt på vei normalisert. Regjeringen har også satt inn tiltak direkte rettet mot eksportrettede næringer ved å utvide den alminnelige garantiordningen i GIEK, byggelånsgarantien for skip og lånerammen til Innovasjon Norge. I tillegg er det gitt lån fra staten til Eksportfinans.

Etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp og utsiktene bedres, skal bruken av oljeinntekter igjen bringes tilbake til 4-prosentbanen. Dette gir Regjeringen klart uttrykk for både i budsjettet og i sin politiske plattform. En tilbakevending til 4-prosentbanen vil bidra til å gjenopprette handlingsfriheten i budsjettpolitikken, styrke evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning og redusere presset mot det konkurranseutsatte næringslivet. Ved å følge handlingsregelen legger Regjeringen til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi, slik at vi kan unngå såkalt ”Hollandsk syke”.