Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:151 (2009-2010)
Innlevert: 06.11.2009
Sendt: 06.11.2009
Besvart: 16.11.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Viser til vedtak nr. 484, 16. juni 2009 hvor Helse- og omsorgsdepartementet i Statsbudsjettet (2009-2010) anser dette vedtaket som fulgt opp. Å innføre bruk av WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10 koding og ICF ved bruk av DRG samt diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring er et stort komplekst arbeid som vil ta tid, da dette arbeidet må bli innarbeidet fra fastlege til større foretak. Foruten så kommer jus og forsikringsomfanget.
Hvordan kan man hevde at vedtak nr. 484, er fulgt opp?

Begrunnelse

Slik undertegnede ser det er WHOs retningslinjer for bruk av ICD-10 koding og ICF meget detaljerte og følger pasienten fra A til Å i et behandlingsløp. Av svar jeg har fått fra Departementet på skriftlige spørsmål foreligger det ingen bekreftelse på at det finnes oversatte håndmanualer/ retningslinjer for hvordan helsepersonel/fastlege/spesialistlege/ helseforetak skal forholde seg til WHOs retningslinjer og standarder, hverken ved akutt behandling eller behandling i etter lenger foreløp. M.a.o. håndbøker og veiledning som er systematisert i det norske helsevesenet. Og hvis Stortingets vedtak av 16. juni dette år skal overholdes og bli innarbeid i Norge slik at vi som nasjon skal etterleve WHOs retningslinjer på området(forøvrig har Norge ratifisert WHOs retningslinjer) må
WHOs retningslinjer for behandling av alvorlige nakkeskadede bli fulgt. WHO har også utarbeidet detaljerte beskrivelser om behandling av traume og vold i sin Trauma guideline som heller ikke er innarbeidet i Norge. Videre fokuserer WHO på en betydelig klarere definering av Article 12 som forholder seg til menneskerettigheter og pasientrettigheter. Et viktig moment der undertegnede mener Norge bryter med WHOs direktiver gjennom Norges praksis ved behandling av alvorlige nakkeskadede.
WHO setter klare krav til bruk av ISO følgebilder av en nakkeskade og det er også avklart at bruk av FMRI, EMG, og PET som ikke er tilgjengelig mange steder i Norge ikke blir fulgt opp gjennom årets budsjettforslag.
Etter mange brev til Departementet om bruk av WHOs retningslinjer og bruken av ICD-10 spurte jeg tidligere i år om det fantes en eneste forsikringssak ved dom hvor retten forholdt seg til WHOs retningslinjer. Svaret jeg fikk var at alle forsikringssaker forholdt seg til WAD og Departementet kunne ikke påvise en sak som forholdt seg til WHO og ICD-10. WAD er utarbeidet av forsikringsleger gjennom Quebec Task Force og har intet å gjøre med WHOs retningslinjer. Nettopp derfor besluttet Stortinget at man i fremtiden skulle forholde seg til en felles plattform for behandling av nakkeskadede etter WHOs retningslinjer. Derfor undrer jeg meg på om dette er snudd på hodet siden juni måned, da, det er det Departementet tar til orde for i budsjettinnstillingen "Helse og omsorgsdepartementet anser med dette Stortingets vedtak som oppfylt". Når Stortingets vedtak tilsier at også Norge skal forholde seg til WHOs retningslinjer ved forsikringsoppgjør og innenfor det juridiske så må alt fra fastlegen/spesialister til advokater og dommere bli gitt en opplæring i hvordan WHOs system faktisk fungerer etter sin intensjon. Jeg kan ikke se at noe av dette er blitt fulgt opp siden juni måned. Videre er det gjennom WHOs system standardisert at spesialisterklæringer på nakkeskader kan etterprøves. M.a.o. pasientrettighetene er gjennom WHO betraktelig styrket sammenlignet med dagens system i Norge.
Dette blir veldig klart synliggjort ved at man i Norge har en gjennomsnittlig behandlingstid av nakkeskadede ved forsikringsoppgjør på ca 9 år!

Linker.

Menneskerettigheter. artikkel 12.

http://www://who.int/medicines/news/Lancet EssMedHumanRight.pdf
http://whqlibdoc.who.int/publications/2004/9241562609.pdf

Konvensjonen.

http://apps.who.int/gb/ebwha/pdf files/WHA/A60 R22-en.pdf

Om Traume og behandling.

http://www.who.int/violence injury prevention/publications/services/en/index.html

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I Norge ble ICD-10 tatt i bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. ICD-10 er utgitt i bokform og elektronisk. Det er utarbeidet elektronisk søkeverktøy. Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) har oppdatert og videreutviklet Kodeveiledning ICD-10 som ble utgitt i 2000 som egen publikasjon. Opplæring ICD-10 publiseres som ledd i retningslinjeserien.

Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten. Dette danner grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt for finansiering av aktiviteten gjennom ISF-systemet. I tillegg benyttes kodesystemet til epidemiologiske formål.

I sitt brev av 3. juli 2006 til landets helseforetak og regionale helseforetak har Helsedirektoratet presisert:

”Retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis og brukes som referanse når kodekvalitet kontrolleres. Det forutsettes at veiledningen blir gjort kjent og tilgjengelig for alle som har ansvar for medisinsk koding.”

ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling. For enkelte sykdomsgrupper er det utarbeidet veiledninger fra KITH for bruk av ICD-10 koder, slik at det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt ISF-beregning. Som nevnt i Prop. 1 S vil Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet vurdere om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når det gjelder nakkeskader.

ICF utfyller diagnoseklassifikasjonen ICD-10 ved å sette det enkelte mennesket inn i en større sammenheng hvor hovedvekten legges på funksjonsevne, aktiviteter og samspill med miljøfaktorer. ICF kodeverket er under utvikling og etablering i et nordisk samarbeid.

Når det gjelder pasientrettigheter, skal lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasientrettighetsloven) bidra til å sikre at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Etter henvisning fra allmennlege har pasienten etter pasientrettighetsloven § 2-3 rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.