Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:153 (2009-2010)
Innlevert: 06.11.2009
Sendt: 09.11.2009
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 16.11.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at Rælingen kommune skal få på plass den utviklingen av Marikollen og Fjerdingby som et stort flertall i Rælingen kommunestyre ønsker seg?

Begrunnelse

Rælingen vil tilby regionen noe kommunen er gode på, nemlig vintersport og opplevelse. I veien for utvikling står den nye strukne markagrensen som Rælingen kommune må kunne justere for å få på plass den utviklingen av Marikollen og Fjerdingby som kommunen ønsker. Rælingen vil utvikle området til en levedyktig arena for idrett og opplevelse. Kommunen har klare signaler fra skiklubber om at all den frivillige innsatsen vil bli lagt ned hvis man ikke får utvide anlegget. Kommunen mener dette blir en prøvestein på om markaloven kun skal omfatte naturvernbegrepet, eller om hensyn som miljø og friluftsliv skal være en del av denne loven. Markaloven konserverer Rælingen som et museum. I tillegg får kommunen ikke lov å bygge på dyrket mark.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Stortingsrepresentant Thomsens spørsmål er knyttet til utviklingen av Marikollen og Fjerdingsbyen. Dette er tiltak som vil kunne berøre Marka og Miljøverndepartementet vil få saken til behandling etter markaloven. Jeg kan derfor ikke uttale meg konkret om denne saken.

Rent generelt vises det til at dersom en kommune ønsker å sette i gang planarbeid i Marka, krever det tillatelse fra Miljøverndepartementet. Også kommunale planvedtak som berører Marka må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven.

Lovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, herunder skisport. Loven legger opp til at blant annet vintersportsanlegg skal kunne utvikles. Samtidig må dette avveies mot lovens øvrige formål, slik at Marka skal kunne brukes aktivt av så mange som mulig. Det er gjennom planprosessen alle forhold ved aktuelle bygge- og anleggsprosjekt i planen avveies og avklares.

Jeg viser også til Innst. O. nr. 58 (2008-2009) s. 5 hvor Energi- og miljøkomitéens flertall blant annet uttaler:

”Idrettsaktiviteter som kan innpasses i Marka, skal fortsatt sikres innenfor rammene av bærekraftig flerbruk. Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Det vil for eksempel kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. ”

Når det gjelder endringer av grensene for Marka, viser jeg til at markaloven ikke gir adgang til å innskrenke lovens geografiske virkeområde utover rene grensejusteringer.