Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:155 (2009-2010)
Innlevert: 06.11.2009
Sendt: 09.11.2009
Besvart: 17.11.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å fjerne unødig stramme regler som hindrer skoleelever i å få et meningsfylt tilbud gjennom "Inn på Tunet"?

Begrunnelse

På bakgrunn av signaler fra sentrale myndigheter har mange kommuner måttet avslutte eller stramme inn praksisen med å la elever arbeide på gårdsbruk noen timer av skoleuka. Slike samarbeidsløsninger mellom skoler og lokale gårdbrukere har betydd mye for mange praksissterke elever som har hatt vanskeligheter med å finne seg til rette i skolehverdagen. Etter en tilsynsrapport fra fylkesmannen om Meldal kommunes praktisering av dette, ble kravene til slike ordninger justert. Med de nye kravene kreves det enten at en lærer fysisk følger med eleven på gårdsbruket, eller at gårdbrukeren blir ansatt i kommunen. Dette medfører at mange kommuner og skoler finner det for krevende å videreføre disse verdifulle ordningene. Dette rammer utsatte elever, og det bør være mulig å finne løsninger som både sikrer et forsvarlig tilbud og fortsatt er attraktive og håndterbare for kommunene. Flere av regjeringens statsråder har ved ulike anledninger profilert Inn på Tunet som et satsingsområde.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Elever i norsk skole har viktige og klare lovfestede rettigheter knyttet både til målene med opplæringen og hvordan den kan foregå. Et hovedprinsipp for opplæringen er at denne skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Det er skolens plikt å sørge for at dette prinsippet blir ivaretatt. Dersom en elev ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har eleven en individuell rett til spesialundervisning. Spesialundervisning må gis på grunnlag av enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering.
St.meld. nr. 31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, og St.meld. nr. 44 (2008-2009), Utdanningslinja, peker begge på viktigheten av fleksibilitet i opplæringen for å øke trivsel og læringsutbytte og ikke minst for å redusere det store frafallet i videregående opplæring. Stortingsmeldingene understreker hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig når problemer viser seg gjennom skolegangen. Fleksible opplæringstiltak ved bruk av alternative læringsarenaer, for eksempel Inn på Tunet, kan støtte opp under de hovedmålene som er angitt i skolens læreplaner og som er definert i enkeltvedtak om spesialundervisning.
Jeg er opptatt av kommunenes muligheter til å gi praktisk undervisning, både som del av den tilpassede opplæringen og som del av spesialundervisningen. Slik praktisk undervisning kan ofte gis på en god måte på alternative opplæringsarenaer. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av rettssikkerheten for den enkelte elev og må være i tråd med opplæringslovgivningen. Ikke minst må dette gjelde for de mest utsatte elevene. Det er ofte disse elevene som har vedtak om spesialundervisning og som i deler av sin skoletid befinner seg på andre opplæringsarenaer enn skolen.
Jeg er kjent med at det kan være utfordringer knyttet til etableringen av slike alternative opplæringstilbud. Problemene ser særlig ut til å være knyttet til om tiltakene som iverksettes er tilstrekkelig beskrevet i vedtaket om spesialundervisning og om skoleeier følger opp sitt ansvar for å sikre elevens opplæring, sikkerhet og andre rettigheter. Her mener jeg det er viktig at fylkesmennene aktivt bidrar med veiledning til kommuner og fylkeskommuner slik at disse kan etablere trygge, alternative og praktikable opplæringstilbud.
Det er behov for informasjon om hvordan regelverket skal forstås og følges opp på dette området, bl.a. i tilknytning til opplæringstilbud som Inn på Tunet. Det arbeides derfor for tiden med å utvikle veiledningsmateriell om dette.