Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:193 (2009-2010)
Innlevert: 16.11.2009
Sendt: 16.11.2009
Besvart: 23.11.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Hvilke nyanseforskjeller er det i landbruks- og matministeren statistikk, og den som Nationen legger frem?

Begrunnelse

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, sendte ut en pressemelding 23. oktober i år med tittelen "Færre slutter som bønder" Der blir det referert til en statistikk fra Statens landbruksforvaltning, som tilsynelatende viser at nedleggingtakten blant norske bønder daler. Ministeren uttaler:

"Jeg tar det som et tegn på at det inntektsløftet den rød-grønne regjeringen har gjennomført, har bidratt til at flere i næringen ser positivt på framtida."

Når vi leser Nationen onsdag 11.11.09. viser de til at de har gått statistikken nærmere etter i sømmene. Konklusjonen er at det er langt mere nedlegging av gårdsbruk enn hva Landbruksminister Brekk hevder.
Når man bruker en statistikk som er feil er det alvorlig for fremtiden til landbruket. Landbruksministeren vil heller ikke bruke Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning som har søkt midler for å forske på dette.
NILF-direktør Ivar Pettersen utaler til Nationen:

"Dette viser at vi trulig har en betydelig skjult strukturutvikling i det norske landbruket."

Han kan heller ikke utelate at det reelle tallet på bønder kan være under halvparten av det offisielle.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Den sist publiserte statistikken som sier noe om strukturutviklingen i jordbruket er statistikken over antall foretak som mottar produksjonstilskudd fra Statens landbruksforvaltning. Statistikk kan alltid kritiseres og det er behov for definisjoner. Men, jeg mener at den aktuelle statistikken holder god kvalitet og gir vesentlig informasjon om utviklingen i norsk jordbruk.

Flere faginstitusjoner har utarbeidet sammenlignbare tall på dette området over en årrekke.

Det finnes to kilder til data over utviklingen i antall foretak/bedrifter i jordbruket, som i den daglige debatten ofte omtales som ”antall bønder”. Den ene er statistikken Statens landbruks-forvaltning (SLF) utarbeider på grunnlag av antall foretak som søker om produksjonstilskudd. Den andre utarbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB), og viser antall jordbruksbedrifter. Denne bygger på SLFs statistikk, men her registreres også enheter som ikke får produksjonstilskudd.

NILF og Budsjettnemnda for jordbruket baserer seg på SSBs statistikk i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. SSB registrerer i tillegg antall årsverk utført i jordbrukssektoren, som er et nyttig supplement i vurderingen av strukturutviklingen i jordbruket.

Dette er likevel ikke noen statistikk over utviklingen i ”antall bønder”. Mange driver på deltid, med eller uten familien eller innleid arbeidskraft, i stort eller lite omfang, ved å bo eller ikke bo på driftsenheten osv. Hvem av de involverte som er ”bonde” er en definisjonssak.

Det statistikken faktisk viser er antall aktive driftsenheter, som har et driftsapparat med en ledelse og som disponerer arealet. Det er ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre på egen søknad. Spørsmålet om denne statistikkens brukbarhet til å beskrive strukturendringene i jordbruket, handler i noen grad om grensene i bunnen; hvilken aktivitet som skal til, hvilket omfang som kreves for å bli registrert.

En grense i SLFs statistikk er at foretaket må være registrert og ha minst 20.000 kroner i avgiftspliktig omsetning, pluss kravet om å disponere nevnt ovenfor. Det innebærer at enheter som bare leier ut areal, ikke skal registreres. Hvis flere foretak drives som en enhet, skal de også regnes som det. Hvis fem går sammen i en samdrift kan statistikken registrere alt fra 1 til 6 foretak, avhengig av i hvilken grad det foregår drift i samsvar med kravene på deltager-brukene hver for seg.

Regjeringen fører en landbrukspolitikk som motvirker nedlegging av gårdsbruk. Men, det finnes andre sterke drivkrefter knyttet til økonomi, teknologi og arbeidsmarkedet som har stor betydning. Utviklingen totalt sett skjer derfor ikke på grunn av, men på tross av landbrukspolitikken.