Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Stortinget gav i 1978 et mandat til Direktoratet for Naturforvaltning om å vurdere en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka Nasjonalpark nedover Gossjohkdalen. Dagens planer for utvidete vernesoner dreier seg imidlertid ikke om kun å verne Gossjohkdalen, men også planer om å utvide sonen til å omfatte øvrige Anarjohkdalen til finskegrensen. En slik utvidelse vil tilsi vernede areal i Finnmark på 16 %.
Hvorfor overholdes ikke Stortingets vedtak om at 14 % av landarealene er det som ønskes vernet?
Begrunnelse
Stortinget gav i 1978 et mandat til DN om å vurdere mulig utvidelse av Øvre Anarjohka Nasjonalpark nedover Gossjohkdalen - og ikke oppover Anarjhokdalen.
Området som det ble gitt et mandat til å utføre en konsekvensanalyse for, er primært begrenset til den såkalt inngripsfrie natur kategorien "villmarksprega område". Dette vil si områder som er over 5 km ifra "tyngre tekniske inngrep". Som veier, åpne barmarksløyper, kraftlinjer, hogstområder, osv.
Stortinget ønsket ikke å provosere noen konflikt med lokalbefolkningen og det var derfor en klar forutsetning at man i denne prosessen unngikk å inkludere områder med stort konfliktpotensial med tekniske inngrep som veier, hytter, private eiendommer og tradisjonell tilgang til jakt, fiske og bærsanking. En mulig utvidelse av nasjonalparken skulle være til minst mulig ulempe for befolkningen og grunneiere i berørte områder. Etter at DN først hadde fått det offisielle oppdraget de trengte fra Stortinget, utviklet DN en sterk egendynamikk i denne prosessen. I kraft av sin forvaltningsmakt har DN nå kuppet dette utredningsprosjektet og gjennom Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark egenmektig doblet det opprinnelige geografiske mandatsområdet til også å gjelde områder med "tunge tekniske inngrep" - som jo utredningsområdet i utgangspunktet ikke skulle inneholde.
Dette kan i praksis bety at fastboende og private grunneiere og hytteoppsittere i Anarjohkdalen og befolkningen for øvrig i Finnmark(samer, kvæner, nordmenn og andre) blir utestengt ifra sin egen utmark og egne eiendommer, da disse nå ikke kan benytte seg av veiene og de åpne barmarksløyper/scooterløyper som de har benyttet i generasjoner.
Derimot ser det i planutkast ut til at utøvre av reindrift, som har sin bostedsadresse helt andre steder enn i Anarjohka og Gossjohka skal kunne få utøve sin næring uten begrensninger. En slik løsning vil medføre at det blir introdusert en uheldig forskjellsbehandling. Vi kan fort risikere å få en ny adel i Finnmark, hvor regndrifta blir tilført mer rettigheter og tilgang til naturen, - mens fastboende, grunneiere og alle andre mister sine rettigheter.
Når man i tilegg til dette vet at reindriftsnæringen ikke har noen tradisjonell familiær tilknytning til Anarjohkdalen,(nært Finskegrensen med fare for rømning)men tihører slekter som har tilhørlighet til steder som ligger 100-120 km unna Karasjok kommune, så kan man godt forstå de fastboendes store frustrasjon og følelsen av bli uberettiget fra ranet sine egne utmarksområder på høylys dag.
Slik undertegnede ser det vil det være blodig urettferdig at reindrifta som oppholder seg i dagens nasjonalpark ca. 4 mnd. i året skal bli gitt utvidede rettigheter som går foran lokalbefolkningen, grunneiere, oppsittere og den øvrige befolkning i Finnmark ved en utvidelse av nasjonalparken. Det var heller ikke dette som var Stortingets vilje eller mandat. - Tvert i mot.
Det virker som om Miljøvernavdelingen hos Fylkesmann lar seg bruke som "et villig redskap" for DN og går imot sin egen lokalbefolkning.
En ambisiøs innsats der vil jo lett kunne bli et springbrett for en godt betalt karrierejobb hos DN senere.
Kvantitative mål for vern og fredning, - samt antall km man klarer å få vernet i Finnmark og nasjonalt går foran kvalitative hensyn til sin egen befolkning og får en underordnet betydning hos Miljøvernavdelingen.