Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:209 (2009-2010)
Innlevert: 18.11.2009
Sendt: 19.11.2009
Besvart: 25.11.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Hvilke tiltak vil ministeren iverksette for å få en snarlig løsning på den fastlåste konflikten?

Begrunnelse

Konflikten mellom reindriftsnæringen og bønder i Alta ser ikke ut til å få noen løsning. Undertegnede var med på et møte i Alta mellom bønder og reindriftsnæringen. Statssekretær Heggem, reindriftssjef Ellen Inga O Hætta var også representert. Reindriftsjefen og statssekretæren var begge klar i sin tale at rein ikke skulle være på innmarken til bøndene. Jeg er blitt kontaktet av flere bønder i området rundt Gargia som kan fortelle at de har rein inne på sin innmark. Når de kontakter reindriftssjefen får de beskjed om å ta direkte kontakt med reineierne. De har tatt kontakt, men det er fortsatt rein som beiter på deres innmark. Bøndene er fortvilte og føler at deres levebrød er i fare hvis ingen griper inn og løser denne konflikten.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Representanten Trældal viser i sin begrunnelse til beitekonfliktene i Alta, samt kontakter og møter som i den senere tid har vært holdt mellom myndigheter, jordbruk og reindrift.
Før jeg kommer inn på spørsmålet om konkrete tiltak, ser jeg behov for å foreta en utdyping om den faktiske situasjonen når det gjelder konflikten mellom reindrift og jordbruk.
Det må kunne slås fast at konfliktnivået mellom reindrift og andre interesser i Finnmark har økt i de senere år. Dette gjelder også, og ikke minst, for Alta. Jeg konstaterer også at det kan være flere forhold som har virket inn på konfliktnivået, selv om det i stor grad er reindriftspolitikk og reindriftsnæringen som har fått oppmerksomheten i media.
Områdene rundt Alta er en del av det samiske reinbeiteområdet, og selve retten til å utøve reindrift hviler på et selvstendig rettsgrunnlag uavhengig av reindriftsloven. Landbruks- og matdepartementet har ingen hjemmel til å gripe inn i denne retten. Dersom det på et gitt område innenfor det samiske reinbeiteområde ikke foreligger beiterett, må det følge av særlige rettsforhold (reindriftsloven § 4).
Retten til reinbeite er i reindriftsloven regulert i § 19 og § 20. I korthet går dette ut på at beiteretten er en rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning. Det vil si at det blant annet ikke er beiterett på innmark.
Deler av områdene rundt Alta er imidlertid fredet mot reinbeite. Fredning mot reinbeite ble første gang foretatt i 1933. Et område kan fredes mot reinbeiting dersom ”dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst”, eller dersom ”særlige hensyn tilsier dette”, jfr. Reindriftslovens § 19. Det er videre et vilkår at slik fredning bare kan gjøres ”i en viss tid”.
I tilknytning til revisjonen av fredningsforskriften har Landbruks- og matdepartementet fått henvendelser om at departementet må foreta en varig fredning mot reinbeite av områdene rundt Alta. Til dette kan det klart slås fast at departementet ikke har hjemmel til å fatte ”varige” eller ”permanente” fredningsvedtak. En eventuell varig innskrenkning av beiteretten for et område må i så fall skje gjennom ekspropriasjon.
Områdene i Alta ble opprinnelig fredet av hensyn til ”skogens foryngelse eller gjenvekst”. På grunn av konfliktene i Alta mellom jordbruket og reindriften, nedsatte departementet en arbeidsgruppe som skulle søke å komme til enighet om nye fredningsgrenser. Departementet valgte å følge det man ble enige om i arbeidsgruppen, så langt det var mulig. I arbeidsgruppen ble det også enighet om at det enkelte plasser var nødvendig å sette opp gjerder som skal hindre rein i å komme inn på innmark.
Et særlig viktig tiltak for å begrense konfliktene er å tilpasse reintallet i enkelte områder i Finnmark til beiteressursene. Jeg viser til omtalen av dette arbeidet i årets budsjettproposisjon.
Selv om konflikten kan tilskrives flere forhold, tror jeg det videre ikke kan være uenighet om at det er nødvendig at både jordbruket, reindriften, Reindriftsforvaltningen og Alta kommune engasjerer seg og tar ansvar. I begynnelsen av november tok jeg initiativ til møter i Alta der departementet møtte representanter fra kommunen, jordbruket, reindriften, Reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen i Finnmark for å diskutere årsaker til det høye konfliktnivået og mulige løsninger.
Etter mitt syn ble dette konstruktive møter der partene ble enige om hvordan man skal arbeide videre for å få til gode og langsiktige løsninger på konflikten. Det ble enighet om at departementet skulle nedsette et meklingsråd/konfliktråd som ledes av Fylkesmannen i Finnmark. I denne gruppen skal ordføreren i Alta, Reindriftssjefen, lederne av berørte reinbeitedistrikt og jordbruksorganisasjonene i Alta inngå. Departementet vil i nær fremtid sende ut mandat og oppdrag til Fylkesmannen i Finnmark. En sentral oppgave for gruppen blir å komme frem til konkrete tiltak til løsninger, herunder tiltak som skal hindre at det oppstår nye konflikter til våren. Aktuelle tiltak kan være avtaler om gjerding i utvalgte områder, økt tilsyn, en mer effektiv bruk av de sanksjonsmulighetene som reindriftsloven har for å slå ned på ulovlig beiting, samt andre tiltak som kan redusere konfliktnivået.
I tillegg ble man enige om at Alta kommune skal ta initiativ til å etablere et samarbeidsråd der kommunen og de to næringene møtes to ganger i året.
Etter mitt syn har vi nå fått arbeidet på dette området inn på et positivt og riktig spor ved at partene aktivt går inn og tar ansvar for å bidra til at konfliktnivået reduseres. Det bør påhvile alle berørte parter å bidra til å dempe konfliktnivået og arbeide for å fjerne grunnlaget for konfliktene gjennom dialog og medvirkning. Det vil også være ønskelig at andre som uttaler seg offentlig om denne saken viser ansvarlighet og ikke i unødig grad nører opp under konfliktene.