Skriftlig spørsmål fra Kjell Arvid Svendsen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:218 (2009-2010)
Innlevert: 19.11.2009
Sendt: 20.11.2009
Besvart: 26.11.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Kjell Arvid Svendsen (KrF)

Spørsmål

Kjell Arvid Svendsen (KrF): EU besluttet 17. november å opprettholde sanksjonene mot Hviterussland, blant annet på bakgrunn av manglende fremgang når det gjelder organisasjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje mot å tillate registrering av politiske partier. Undertegnede deltok 31. oktober på et nytt registreringsmøte i partiet Belarusian Christian Democracy (BCD).
Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp organisasjonsfriheten i Hviterussland og registreringen av BCD?

Begrunnelse

Unionsrådet i EU har besluttet å opprettholde sanksjonene mot Hviterussland, samtidig som suspensjonen av visumrestriksjoner blir forlenget for å oppmuntre til reformer. Belarusian Christian Democracy har flere ganger forsøkt å registrere seg som parti, senest i februar i år. Etter partiets registreringsmøte 31. oktober har flere av de som signerte søknaden om registrering fått trusler fra myndighetene om at de vil kunne miste jobb og bolig dersom de ikke trekker sine signaturer.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Situasjonen i Hviterussland innenfor menneskerettigheter og fremme av demokrati er fremdeles kritikkverdig, og slik representanten Svendsen påpeker, gjelder dette blant annet den mangelfulle organisasjonsfriheten.

Fra norsk side følger vi utviklingen i Hviterussland nøye og vi søker å bidra til det internasjonale samfunns tiltak for å fremme demokratisering og respekt for menneskerettighetene. (Se også mitt svar av 11. mai 2009 på skriftlig spørsmål nr. 1115 (2008-2009) fra representanten Høybråten). Norge støtter en rekke konkrete prosjekter og vi bidrar også på andre måter.

I likhet med EUs vedtak av 17. november d.å., vil også Norge opprettholde særskilte tiltak overfor Hviterussland, blant annet reiserestriksjoner for et antall sentrale tjenestemenn, samtidig som suspensjonen av de fleste av disse restriksjonene videreføres til neste høst. Bakgrunnen for suspensjonen er et ønske om fortsatt å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig retning fra landets myndigheter, etter at disse i fjor kom det internasjonale samfunns krav i møte på enkelte viktige punkter. Blant annet ble politiske fanger løslatt og internasjonale observatører ble invitert til parlamentsvalget høsten 2008.

At restriksjonene i prinsippet opprettholdes, er uttrykk for at situasjonen i landet fremdeles vurderes som kritikkverdig. Dette er et budskap vi formidler også i vår egen dialog med hviterussiske myndigheter. I bilaterale konsultasjoner med høytstående hviterussiske representanter har vi gitt klart uttrykk for at en videre integrasjon av Hviterussland i europeisk samarbeid forutsetter at vi også deler grunnleggende verdier med hensyn til demokrati og menneskerettigheter. Dette er et syn som deles av nærstående land. Således er et hviterussisk ønske om fullt medlemskap i Østersjørådet ikke blitt imøtekommet, men landet er innvilget observatørstatus.

Vi hilser velkommen hviterussiske myndigheters ønske om tettere samarbeid med resten av Europa, og vi vektlegger at Hviterussland også får oppmuntrede signaler om integrasjon og samarbeid dersom utviklingen går i riktig retning. Initiativer fra Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd spiller en rolle i denne sammenheng. Samtidig må ikke dette føre til at vi svekker kravet om demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, herunder organisasjonsfrihet. Politiske partiers adgang til å registrere seg er selvsagt en viktig del av dette bildet. I kontakten med hviterussiske myndigheter vil vi også fra norsk side fortsette å ta opp problemene som fremdeles finnes på dette området, både for politiske partier som Belarusian Christian Democracy, for frivillige organisasjoner og for andre.