Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:230 (2009-2010) Innlevert: 23.11.2009 Sendt: 23.11.2009 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 02.12.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Terje Halleland (FrP): Regjeringen har varslet avgift på biodrivstoff og begrunnet dette blant annet med at biler som bruker dette drivstoffet i like stor grad bidrar slitasje på veier, ulykker, kø etc. og må derfor ta sin del av kostnaden.Når kan vi forvente at el-biler og hydrogenbiler avgiftsbelegges for å dekke disse kostnadene?
Sigbjørn Johnsen: Veibruksavgiftene på drivstoff (bensinavgiften og autodieselavgiften) har til hensikt å prise de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusiv utslipp av CO2 som prises gjennom en egen CO2-avgift) som veitrafikken medfører. Kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje er uavhengig av hvilket drivstoff som brukes. De helse- og miljøskadelige utslippene fra veitrafikken vil imidlertid variere med hvilket drivstoff kjøretøyet benytter. Regjeringen slo derfor følgende fast i statsbudsjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og 2009:”De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset. På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.”Prinsippene som er beskrevet overfor ble også gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. oktober 2008.Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alternativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor avgiftsplikten. Slike drivstoff er derfor avgiftsfrie. Dette innebærer at bruk av elektrisitet i elbiler og hydrogen i hydrogenbiler ikke er ilagt veibruksavgifter. CO2-avgiften skal gi riktige incentiver til å redusere CO2-utslippene. Dette innebærer at det ikke skal betales CO2-avgift for drivstoff som ikke gir utslipp av CO2. CO2-avgiften er utformet som en avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Elektrisitet og hydrogen faller ikke inn under avgiftsplikten. Det er først og fremst omsetningspåbudet som bestemmer den samlede omsetningen av biodrivstoff. Denne omsetningen må være på minst 2,5 prosent i dag. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å øke omsetningspåbudet til 3,5 prosent på biodrivstoff for iverksettelse så raskt som mulig i 2010. I den forbindelse vil Regjeringen innføre et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer sporbarhet og klimagevinst, slik SFT har arbeidet med. EU er i ferd med å utvikle såkalte bærekraftkriterier for biodrivstoff. Slike kriterier bidrar til at vi bedre kan skille mellom biodrivstoff som er bra for klimaet, og det som ikke er det. Regjeringen legger til rette for bruk av mer miljøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp av bil. Regjeringen har ikke særskilt vurdert om bruken av elektrisitet og hydrogen knyttet til veitrafikken skal avgiftslegges med veiavgift i fremtiden.