Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:303 (2009-2010)
Innlevert: 03.12.2009
Sendt: 04.12.2009
Besvart: 14.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Mange må bruke Albyl-E for å unngå alvorlige hendelser som hjerteinfarkt og slag.
Hva er grunnen til at det kostnadseffektive legemiddelet Albyl-E ikke er på blå resept når Pravix som er et dyrere men sammenlignbart legemiddel er det?

Begrunnelse

Det er et tverrpolitisk mål å holde egenandelsbetalingen til medisiner og behandlinger lave. Egenandelen tak 1 skal beskytte mot høye utgifter til nødvendige medisiner, men det viser seg at mange allikevel store utgifter til legemidler utover denne egenandelen. Grunnbehandlingsmidlet Albyl-E brukes blant annet av diabetespasienter og av dem som har hatt alvorlige hendelser som hjerteinfarkt og slag. Jeg har fått henvendelse fra brukere som ikke kan forstå hvorfor de må betale selv hvis de får foreskrevet bruk av Albyl-E når et legemiddel som Pravix er på blå resept. Det kan virke som om et veldokumentert preparat beholdes i en gammel ordning uten logisk begrunnelse, mens det dyrere legemidlet til samme bruksområdet blir vurdert på en annen måte.
Kostnaden ved å betale Albyl-E for hver enkelt bruker er ikke stor, men for en som allerede har store helserelaterte utgifter og samtidig stram økonomi har det en viss betydning.
I England hvor legemidlet dekkes av det offentlige har staten forhandlet seg frem til en pris som er kun 15 % av hva pasientene i Norge betaler for Albyl-E. Det viser at staten har store muligheter til å forhandle seg frem til en bedre pris enn hva pasientene selv må betale.
I dag få riktignok mange refundert deler av sine utgifter gjennom bidragsordningen noe som skaper ekstra byråkrati.
Det prinsipielle er imidlertid like viktig i denne saken.
Slik jeg ser det må det være pasientens behov for medisinen som skal ligge til grunn for avgjørelsen om et legemiddel skal være på blå resept, og ikke gammel praksis eller pris. I et velfungerende refusjonssystem burde kostnadseffektive legemidler være å foretrekke, og hvis det er målsetningen virker det mot sin hensikt å unnta Albyl-E fra blåreseptordningen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Lavdosebehandling med acetylsalisylsyre (Albyl-E) inngår i standardbehandlingen av pasienter med forhøyet risiko for hjertesykdom (primærprofylakse) og pasienter med etablert hjertesykdom (sekundærprofylakse). Legemidlet har vært på markedet i mange år, og utgiftene dekkes primært av pasienten selv.

Behandling med acetylsalisylsyre koster under en krone per dag for den enkelte pasient. I 2008 var det nærmere 360 000 brukere, og samlet omsetning var om lag 115 mill. kroner. Hvis det skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon til acetylsalisylsyre, vil det gi en merkostnad for folketrygden på om lag 100 mill. kroner årlig.

Rikstrygdeverket tilrådet i 1999 at det ikke skulle ytes refusjon for utgifter for bruk av acetylsalisylsyre. Bakgrunnen for dette var at preparatet allerede var i utstrakt bruk, og at det hadde en svært lav pris. Det ble derfor ansett som lite sannsynlig at det var et underforbruk av preparatet som ville kunne bedres ved refusjon av utgifter. Departementet sluttet seg til denne vurderingen.

Statens legemiddelverk har etter dette vurdert at acetylsalisylsyre oppfyller de faglige kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon, men har på grunn av budsjettkonsekvenser ikke fullmakt til å innvilge dette. Saken er derfor oversendt HOD for videre behandling i budsjettprosessene. Slik jeg ser det, kan det bli vanskelig å prioritere refusjon av utgifter til dette legemidlet så lenge det vil måtte gå på bekostning av andre gode helsetiltak.

Fra 1. desember 2009 er acetylsalisylsyre tatt opp på byttelisten til Statens legemiddelverk. Dette innebærer at Albyl-E trolig vil få generisk konkurranse, noe som igjen vil kunne føre til lavere priser for pasientene.