Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:315 (2009-2010) Innlevert: 07.12.2009 Sendt: 08.12.2009 Besvart: 15.12.2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Svein Flåtten (H): Konkurransetilsynet har gjentagne ganger i de senere år kontrollert de store matvarekjedene og avviser hver gang at konkurransen er for svak. Av media synes det nå som landbruksministeren og Forbrukerrådet på nytt prøver å legge skylden på kjedene for dyr jordbruksproduksjon i et land med et av verdens høyeste kostnadsnivåer. Hvilket faglig grunnlag mener statsråden at det finnes for den type påstander som nå fremsettes om at det bl.a. er "skjulte pengestrømmer" som gir de høye matvareprisene?
Rigmor Aasrud: Dagligvareprisene er betydelig høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Samtidig er utvalget mer begrenset. Noe av årsaken til dette er knyttet til forhold utenfor dagligvarehandelen, for eksempel virkninger av landbrukspolitikken. Effektiv konkurranse i dagligvarehandelen er imidlertid avgjørende for at prisene ikke blir høyere enn nødvendig, og at forbrukerne får et tilstrekkelig bredt utvalg av dagligvareprodukter.Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Ica er nesten enerådende i det norske dagligvaremarkedet gjennom integrasjon av grossist- og detaljistleddene. De dagligvarekjedene som norske forbrukere møter, er tilknyttet disse fire nasjonale grupperingene. Også konsentrasjon i mange viktige leveringssektorer til dagligvarehandelen er høy. De fleste norske forbrukere har likevel et reelt valg mellom to eller flere kjeder når de foretar sine daglige innkjøp. Dette gjør at forutsetningene for at konkurransen kan fungere, er til stede. Samtidig gjør en slik konsentrasjon det nødvendig for konkurransemyndighetene å prioritere arbeidet overfor sektoren. Dette gjelder så vel tiltak for å håndheve konkurranselovens forbudsbestemmelser som kontroll med foretakssammenslutninger i bransjen. Med hensyn til ”skjulte pengestrømmer” som er nevnt i spørsmålet, antar jeg at det siktes til ulike elementer i kontraktene mellom leverandører og videreforhandlere. Dagligvarer omsettes gjerne gjennom forholdsvis kompliserte avtaler mellom selger og kjøper som inneholder vilkår som kan ha både positive og negative virkninger på konkurranse og ressursbruk. En vil kunne stå ovenfor kompliserte vurderinger knyttet til avveining mellom de ulike virkningene. Noe av diskusjonen i media om slike forhold går dels på hvordan og i hvilket omfang rabatter fra leverandørene faktisk gir lavere forbrukerpriser, men også hvordan styrkeforholdene mellom leverandør og videreforhandler påvirker markedsadgang og lønnsomhet i produksjons- og distribusjonsleddene. Konkurransetilsynet fører et særlig tilsyn med kontrakter mellom store leverandører og kjedene gjennom en egen meldepliktsordning.I regjeringens politiske plattform heter det at vi vil gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll. Flere departementer arbeider nå sammen for å få gjennomført utredningen. Jeg har oppfattet Landbruks- og matministeren som bekymret for en økende innflytelse i verdikjeden fra handelen. Selv om Konkurransetilsynet prioriterer tilsyn med konkurranseforholdene i matvaremarkedene, ser jeg behov for en utredning som har et bredt utgangspunkt, og som ser på hvilke konsekvenser ulike utviklingstrekk i hele matvarekjeden har for forbrukerne, industrien, primærprodusentene og for måloppnåelsen i offentlig politikk. En slik utredning vil også kunne gi nærmere svar på de problemstillingene som representanten Svein Flåtten reiser.