Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til fornyings- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:333 (2009-2010)
Innlevert: 08.12.2009
Sendt: 09.12.2009
Besvart: 16.12.2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): En prest i Borgund kyrkje i Ålesund nektet nylig å døpe barnet til et lesbisk par.
Har prester i Den norske kirke rett til å diskriminere barn på bakgrunn av at de ikke liker foreldrenes livsførsel?

Begrunnelse

Ifølge Sunnmørsposten tok foreldrene kontakt med kirkekontoret to måneder før dåpen, men fikk først noen dager før seremonien vite at barnet ville bli døpt. De ble fortalt at saken hadde vært drøftet på biskopnivå, og at det lenge hadde vært uklart om det ble noen dåp og hvem som i så fall skulle utføre dåpshandlingen. Det ble til slutt bestemt at prosten skulle døpe barnet, siden den lokale presten hadde motforestillinger. Presten begrunner sitt syn med at han

"har et syn som er 2000 år gammelt, som bunner i Guds ord".

Foreldrene opplevde situasjonen som sår:

"Da vi gikk ned kirkegulvet kjente vi på at «her får dere gå, fordi vi gir dere lov», ikke på grunn av barnet", uttaler de til avisen.

Den aktuelle prestens praksis strider med målsettingene om en åpen og inkluderende folkekirke og fremstår som rettsstridig diskriminering.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Jeg har etter at saken ble kjent i media tatt kontakt med Møre biskop og bedt om en redegjørelse om denne saken.

Biskop Ingeborg Midttømme opplyser om at hun den 6. november 2009 ble kontaktet av en pensjonist og vikarprest i Ålesund om at han fant det vanskelig å forrette dåp i Borgund kyrkje 22. november fordi barnet hadde en mor og en medmor. Biskopen ba da presten ta kontakt med prosten for at de sammen skulle finne en løsning på saken. Den 11. november 2009 orienterte prosten biskopen om at han ville forrette ved den aktuelle gudstjenesten. Barnet ble døpt som planlagt den 22. november 2009. I prostemøte den 24. november har biskopen gitt samtlige proster veiledning om at ingen barn skal nektes Guds nåde, dvs. at ingen barn skal nektes dåp. Hun opplyser om at alle prostene er enig i dette. Biskopen uttrykker videre at den enkelte prest må få frihet til å utføre eller ikke utføre kirkelige handlinger ut fra sin teologiske overbevisning, og at det er prostenes ansvar å legge til rette for at det kan skje. Biskopen har forsikret om at det aldri var spørsmål om barnet skulle bli døpt eller ikke, men at det kun var et spørsmål om hvilken prest som skulle holde gudstjenesten og foreta dåpen den aktuelle søndagen.

I det aktuelle tilfellet var det en pensjonert prest som fra tid til annen brukes som vikar, som i utgangspunktet skulle forrette gudstjenesten denne søndagen, og ikke menighetens faste prest. Løsningen man fant var ikke å pålegge den pensjonerte presten å foreta dåpen, men at prosten i stedet forrettet ved gudstjenesten og dåpen.

Det er ikke fastsatt særlige regler om enkeltpresters reservasjonsrett i forbindelse med dåp. Det er også vanskelig – og antakelig også uheldig – om staten skulle regulere hvordan trossamfunn skal håndtere slike spørsmål.

Den norske kirke forventer at alle barn som hører inn under kirken bringes til dåp. I samsvar med dette fremhever biskopen at ingen barn skal nektes dåp. Kirkens holdning på dette punkt er klar, og det er et syn jeg støtter.