Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:335 (2009-2010)
Innlevert: 08.12.2009
Sendt: 09.12.2009
Besvart: 14.12.2009 av justisminister Knut Storberget

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Ifølge Romerikes Blad har en person tiltalt for overgrep mot seks jenter fått utsatt hovedforhandlingen av Nedre Romerike tingrett fordi han hadde bestilt 6 ukers ferie til Thailand på det tidspunkt saken skulle opp til behandling. Barnas foreldre reagerer kraftig på at retten kan utsette en sak på et slikt grunnlag og sier at dette medfører en ytterligere belastning i saken.
Mener statsråden at Nedre Romerike tingrett har utvist et godt skjønn ved å utsette en så alvorlig sak på et slikt grunnlag?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen har gjennomført en rekke lovendringer for å styrke fornærmedes rolle i straffeprosessen. Dette er ikke minst gjort ut fra en forståelse av at måten en straffesak behandles på, kan ha følelsesmessig, symbolsk, praktisk og rettslig betydning for de som har blitt berørt av straffbare forhold. Styrkede rettigheter for fornærmede bidrar til å gjøre prosessen betryggende, tillitvekkende og hensynsfull overfor parter, vitner og andre impliserte.

Erfaringsmessig utgjør det en belastning for alle involverte i en straffesak dersom saksbehandlingen trekker ut i tid. Straffeprosessloven fastsetter følgelig at når retten mottar en tiltalebeslutning fra påtalemyndigheten, skal tid og sted for hovedforhandling både fastsettes og avholdes så snart som mulig.

Dersom tiltalte er under 18 år, skal hovedforhandling være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten.

Justisdepartementet utredet spørsmålet om en tilsvarende frist for berammelse burde gjelde også når fornærmede var under 18 år i Ot.prp.nr.11 (2007-2008). Flere høringsinstanser motsatte seg innføringen av nye frister, blant annet fordi en slik regel ville være svært ressurskrevende. Departementet la også vekt på at i et stort antall saker der fornærmede var under 18 år, ville fornærmede være avhørt ved dommeravhør, og derved i en posisjon der man ikke skal forklare seg under hovedforhandlingen. Jeg har forstått at dette er situasjonen i den aktuelle sak.

Det ble imidlertid understreket at saker med fornærmede under 18 år måtte gis prioritet innen gjeldende regelverk. Departementet understreket at man ikke utelukket en ny vurdering av spørsmålet om å innføre frister dersom saksbehandlingstiden skulle vise seg ikke å være tilfredsstillende.

Stortingsflertallet sluttet seg senere til departementets syn da de aktuelle lovforslag ble behandlet.

Hovedforhandlinger berammes regelmessig av retten uten noen forutgående undersøkelse av hvorvidt tidspunktet passer for den tiltalte. Det vil derfor oppstå tilfeller der utsettelser må foretas grunnet tiltaltes forhold. I alvorlige straffesaker skjerpes kravene til begrunnelse i slike tilfeller.

Jeg forutsetter at den relativt grundige faktaredegjørelsen i Romerikes Blad er korrekt. Det fremgår der at den aktuelle straffesaken ble berammet umiddelbart etter at den svært alvorlige tiltalebeslutningen ble mottatt i tingretten. Tiltalte fremmet deretter søknad om utsettelse kort tid etter at han ble gjort kjent med berammelsestidspunktet.

Det er ikke gitt utdypende opplysninger om begrunnelsen for søknaden om utsettelse, selv om det er antydet at det ikke dreier seg om en ren feriereise.

Umiddelbart kan man stille seg spørsmål rundt omfanget av tiltaltes egen undersøkelsesplikt. Det er ikke urimelig å kreve at en person under etterforskning for alvorlige straffbare forhold bør avklare langvarige reiseplaner med myndighetene før bestilling.

Jeg noterer at sorenskriveren beklager utsettelsen ut fra en forståelse av de fornærmedes interesse av å få saken opp innen rimelig tid. Ny hovedforhandling skal nå være berammet til 8.februar 2010.

Det tilligger ikke meg å overprøve den vurdering domstolen har foretatt. Jeg utelukker ikke at søknaden om utsettelse har inneholdt så godt dokumenterte opplysninger av så tungtveiende art at en utsettelse av hovedforhandlingen kan forsvares. Jeg forutsetter at spørsmålet om mulig unndragelsesfare i forkant er avklart med påtalemyndigheten. Jeg forutsetter videre at man i totalvurderingen har lagt betydelig vekt på den reaksjon begrunnelsen for utsettelsen naturlig vil forårsake hos de fornærmede og deres pårørende. At en hvilken som helst straffesak utsettes grunnet tiltaltes feriefravær utfordrer med rette den alminnelige rettsfølelse. Når en straffesak der tiltalen beskriver seksuelle overgrep rettet mot barn som tiltalte til dels bodde sammen med, utsettes grunnet tiltaltes langvarige reise til Thailand, er vi i kjernen av de forhold jeg beskrev innledningsvis. Man må forvente at opplysningene er egnet til å skape sterkt ubehagelige følelsesmessige reaksjoner for ofre og pårørende, som de så langt det er mulig bør bli spart for.