Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:337 (2009-2010)
Innlevert: 09.12.2009
Sendt: 09.12.2009
Besvart: 08.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til svar på spørsmål nr. 257 2009-2010 angående gjennomførte investeringer i riksveinettet de siste 20 årene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Kan statsråden i tabellform supplere med opplysninger om finansierings- og innkrevingskostnader betalt av bilistene gjennom bompenger, bruken av bompenger fordelt på veitiltak, g/s, miljøtiltak og kollektivtiltak samt også presisering av hvilke års-kroner som nyttes i svarene?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg vil vise til at det i spørsmålet bes om å få presentert opplysninger både om prosjekter der bompengeinnkrevingen er avsluttet og om prosjekter som har bompengeinnkreving i dag. Spørsmålet har dessuten stor detaljeringsgrad. Innhenting av de opplysningene som etterspørres, er et relativt omfattende og ressurskrevende arbeid.

Det er derfor ikke mulig å framskaffe opplysninger innen de frister som gjelder for spørsmål til skriftlig besvarelse. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på et seinere tidspunkt med så fullstendige opplysninger som mulig innen rammene for rimelig ressursbruk.

Tilleggssvar 19. mars 2010:

Oppfølging av spørsmål nr. 257 og 337 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Arne Sortevik til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jeg viser til mitt svarbrev av 8. desember 2009 på spørsmål nr. 257 til skriftlig besvarelse og mitt svarbrev av 8. januar 2010 på spørsmål nr. 337 til skrifdig besvarelse. Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nr. 5 i muntlig spørretime 10. mars 2010. Jeg har i forbindelse med mitt svar på spørsmål nr. 337 til skriftlig besvarelse og i spørretimen 10. mars 2010 uttalt at jeg vil komme tilbake med mer utfyllende informasjon,

I det etterfølgende er det gitt tabellariske oversikter over fordelingen av statlige midler og bompenger innenfor Oslopakke 1,2 og 3, Nord-Jærenpakken, dagens bompengeordning for Bergen ogTrondheimspakken. Som omtalt i mitt svar på spørsmål nr. 337, blir det bedt om svært detaljerte opplysninger innenfor et langt tidsrom. Samferdselsdepartementet har ikke stilt krav til Statens vegvesen om å utarbeide slike oversikter over bruken av midlene innenfor de ulike bompengepakkene. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til de rekonstruerte opplysningene. Samtlige beløp er omregnet til 2009-prisnivå.

Vedlagt følger også en oversikt over bompengeselskapenes drifts- og finansieringskostnader.



Oslopakkene 1,2 os 3

MiU.2009-kr

1988-2009

Statlige midler Bom-penger

Store prosjekter 9100 10 540

Mindre utbedringer 80 120

Gang- og sykkelveger 810 590

Trafikksikkerhetstiltak 230 120

Miljø- og servicetiltak 150 160

Kollektivtrafikktiltak 3200 5 550

Planlegging 380 960

Grunnerverv mm 10 50

Bomstasjoner/innkrevingsutstyr 0 470

Drift av kollektivtransport 0 480

Sum investeringer 13 960 18 560

Avviket i forhold til oppgitte beløp for bompenger i svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 257 skyldes i hovedsak følgende forhold:

- Investeringer i bomstasjoner/innkrevingsutstyr var ikke tatt med i svaret på spørsmål nr. 257.

- Bompenger til drift av kollektivtransport var ikke tatt med i svaret på spørsmål nr. 257.

- I finansieringen av E18 Bjørvikaprosjektet inngår 150 mill. kr i inntekter fra salg av eiendommer. Dette beløpet var feilaktig tatt med som bompenger i svaret på spørsmål nr. 257.

Nord-Jærenbakken

Mill 2009-kr

1998-2009

Statlige midler Bom-penger

Store prosjekter 620 720

Gang- og sykkelveger 90 70

Trafikksikkerhetstiltak 100 80

Miljø- og servicetiltak 100 70

Kollektivtrafikktiltak 190 170

Planlegging 10 70

Grunnerverv mm 20

Bomstasjoner/innkrevingsutstyr 110

Sum investeringer 1110 1310



1



Side 2



I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål nr. 257, om lag 400 mill. kr i lokale tilskudd som ikke er spesifisert.

Bergensprogrammet

Mill. 2009-kr

2002-2009

Stadige midler Bom-penger

Store prosjekter 660 1320

Mindre utbedringer 10 100

Gang- og sykkelveger 130 200

Trafikksikkerhetstiltak 190 350

Miljø- og servicetiltak 90 40

KoUektivtrafikktiltak 280 2090

Planlegging 140 100

Sum investeringer 1500 4 200

I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål nr. 257, om lag 100 mill. kr i lokale tilskudd som ikke er spesifisert Bompenger til bomstasjoner/innkrevingsutstyr inngår i bompengeselskapets driftskostnader.

I arbeidet med det planlagte framlegget for Stortinget om videreføring av bompenge¬ordningen i Bergen, har Statens vegvesen foretatt en ny gjennomgang av investeringene i Bergensprogrammet så langt. Dette har ført til mindre avvik i forhold til oppgitte beløp i svaret på spørsmål nr. 257.

Trondheimspakken

Mill,2009-kr

1989-2009

Statlige midler For-skudd Bom-penger

Store prosjekter 1230 200 1040

Gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak 240 140

Miljø- og servicetiltak 130 70

KoUekuVtrafikktiltak 180 70

Planlegging 100 170

Bomstasjoner/innkrevingsutstyr 220

Sum investeringer 1880 200 1710

Side 3



Avviket i forhold til oppgitt beløp i svaret på spørsmål nr. 257 skyldes at i dette svaret var E6 Nidelv bru - Grilstad feilaktig tatt med som et prosjekt innenfor Trondheimspakken.

Oppfølging av svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 337

Oslopakke 1,2 og 3

Ar Drll Ptskostnader Netto finanskostnader

mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr

1990 74,8 112,3 204,2 306,4

1991 64,6 93,7 197,9 287,1

1992 72,5 102,7 184,8 261,9

1993 74,1 102,7 149,9 207,8

1994 71,9 98,3 102,6 140,3

1995 70,8 94,4 100,8 134,4

1996 73.1 96,3 83,0 109,4

1997 75,4 96,9 64,7 83,0

1998 73,7 92,5 78,1 98,0

1999 81,0 99,5 110,3 135,4

2000 82,2 97,9 96,0 114,3

2001 95,5 110,4 93,8 108,4

2002 102,2 116,6 70,3 80,2

2003 109,8 122,3 49,1 54,7

2004 111,0 123,1 19,2 21,3

2005 125,4 136,8 1,7 1,9

2006 134,1 143,1 -0,8 -0,8

2007 144,1 152,7 -4,2 -4,5

2008 184,4 188,3 -5,5 -5,7

Nord-Jæren pakken

År Driftskostnader Netto finanskostnader

mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr

2000 0,9 1.1 1,3 1,6

2001 11,9 13,8 2,0 2,3

2002 21,3 24,3 -0,7 -0,8

2003 21,4 23,9 -1,4 -1,6

2004 23,2 25,7 -1,3 -1,4

2005 27,6 30,2 -3,9 -4,2

2006 27,0 28,8 -8,2 -8,8

2007 29,2 31,0 -9,8 -10,3

2008 32,6 33,3 -6,7 -6,8



Bergensprogrammet

Ar Dri1 tskostnader Netto finanskostnader

mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr

2002 29,4 33,5 -17,9 -20,4

2003 30,7 34,2 -9,4 -10,4

2004 36,6 40,6 -2,7 -3,0

2005 25,7 28,0 -3,0 -3,3

2006 28,1 30,0 -4,4 -4,7

2007 34,8 36,8 -7,5 -8,0

2008 46,8 47,7 110,3 112,5

Trondheimspakken

År Dril ftskostnader Netto finanskostnader

mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr

1990 0,0 0,0 0,0 0,0

1991 5,5 7,9 5,1 7,4

1992 7,2 10,2 51,0 72,4

1993 7,2 10,0 36,7 50,8

1994 6,9 9,5 28,0 38,3

1995 8,0 10,7 24,2 32,3

1996 7,2 9,5 23,2 30,6

1997 10,1 13,0 25.9 33,2

1998 12,4 15,5 25,2 31,6

1999 14,0 17,2 23,3 28,6

2000 15,3 18,2 21,6 25,7

2001 16,2 18,7 16,6 19,2

2002 17,1 19,5 7,9 9,0

2003 18,2 20,2 4,8 5,3

2004 20,6 22,8 2,4 2,7

2005 24,3 26,6 -4,8 -5,3

2006 1,9 2,01 -5,6 -6,0

Tilleggssvar 13. april 2010:

Jeg viser til e-post av 22. mars 2010 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik og til brev av samme dato fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedlagt e-posten. Saken gjelder to spørsmål til departementets brev av 19. mars 2010 om oppfølging av spørsmål 257 og 337 til skriftlig besvarelse.

Det første spørsmålet angår driftskostnader. Tallene i departementets svar omfatter årlige driftskostnader vedrørende innkreving av bompenger i det enkelte prosjekt.

Det andre spørsmålet gjelder forklaring på hvordan negative finanskostnader fremkommer. Netto finanskostnader blir negative når renteinntektene er høyere enn rentekostnadene. Det kan skje i selskaper som har liten gjeld, for eksempel på slutten av innkrevingsperioden, eller hvis det er parallellinnkreving.