Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:368 (2009-2010)
Innlevert: 14.12.2009
Sendt: 14.12.2009
Besvart: 18.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge opplysninger i Bergens Tidende 11.12.2009 får ledelsen i Helse Bergen kritikk for at de ansatte ved Haukeland Universitetssykehus ikke har kunnskaper nok til å skrive nynorsk. Jeg minner om at sykehuset tidligere har fått kritikk for ikke å skifte skilt (fra "sykehus" til "sjukehus") fort nok.
Vil statsråden sørge for at ressursene ved Haukeland sykehus kan brukes for å sikre god pasientbehandling i stedet for til god språkbehandling?

Begrunnelse

Norske sykehus har fortsatt dårlig økonomi, det er fortsatt lang ventetid for pasienter som trenger behandling ved snorske sykehus eiet av staten, På denne bakgrunn er hele problemstillingen om språkbruk (og skiltbruk) nesten grotesk. I alle fall må den fremstå som krenkende for alle som venter på sykehusbehandling. Dette er intet forsøk på å avskaffe ordningen med et tospråklig Norge. Den kampen tar FrP på andre måter.
Men det er et forsøk på å finne fornuftige ordninger for å sikre at ikke knappe sykehuspenger blir brukt på tospråklig norsk-kompetanse i stedet for til pasientbehandling.
Jeg håper statsråden kan gi tydelige signaler til Haukeland Universitetssykehus og de øvrige statlige sykehusene om at de kan praktisere valgt målform med rimelig tilpassing og i rimelig omfang.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I ”Forskrift om helseføretak som statsorgan etter lov om målbruk i offentleg teneste” fastsatt 18. mars 2004 er det bestemt at de regionale helseforetakene og helseforetakene omfattes av Lov om målbruk i offentleg teneste av 11. april 1980.
I området som Helse Vest RHF har ansvaret for, har flertallet av kommunene nynorsk som tjenestespråk. Dette innebærer at det regionale helseforetaket ifølge loven må benytte nynorsk som tjenestespråk. Når det gjelder helseforetakene i området har alle, bortsett fra Helse Stavanger HF, nynorsk som tjenestespråk, fordi et flertall av kommunene har nynorsk som tjenestespråk. Halvparten av kommunene som Helse Stavanger HF har ansvaret for, er språklig nøytrale. Dette innebærer at Helse Stavanger HF praktiserer et nøytralt tjenestespråk.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining sluttet Stortinget seg til rammene for en helhetlig, sektorovergripende språkpolitikk. Ett av hovedmålene i meldingen var:

”Det skal leggjast spesielt til rette for at nynorsk blir meir reelt likestilt med bokmål.”

Den nåværende regjeringen er opptatt av kultur- og språkpolitikk. I den politiske plattformen for flertallsregjeringen for 2009-2013 sies det:

”Regjeringen vil sikre utviklingen av norsk språk, bokmål og nynorsk.”

Regjeringen angir også i plattformen at en skal fremme tiltak som gjør det lettere å bruke nynorsk.
Helse- og omsorgsdepartementet stiller gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene til disposisjon de midler som Stortinget har bevilget. De skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt i disse dokumentene. Dette skal skje gjennom at de regionale helseforetakene er gitt et samlet ansvar for at befolkningen i sin egen region får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Dette omtales som ”sørge for”-ansvaret.
Jeg forutsetter at de budsjettmidler som stilles til disposisjon for de regionale helseforetakene skal sikre at ”sørge for”-ansvaret blir godt ivaretatt. At en samtidig skal følge mål og krav i annet regelverk, som for eksempel i Lov om målbruk i offentleg teneste, vil ikke hindre dette.