Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:363 (2009-2010)
Innlevert: 11.12.2009
Sendt: 14.12.2009
Besvart: 08.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I forbindelse med EU-kontroll hender det fra tid til annen at det kommer frem at det er gjort feil ved kontrollen, som i eksempelt i begrunnelsen på en buss. Hvilke rutiner har man for å føre tilsyn med EU godkjente verksteder og hva kan konsekvensene bli dersom det oppdages at kontrollene ikke er korrekt utført, og hvor resultatet er at en person har kjøpt en vare som ikke holder sine spesifikasjoner jf. EU-kontrollen.
Kan statsråden redegjøre for praksis, tilsyn og rettigheter for den/de som eventuelt blir skadelidte i slike saker?

Begrunnelse

EU kontrollene har i mange år nå blitt utført både ved trafikkstasjonene og hos private godkjente firmaer, men utføres nå bare hos private godkjente verksteder. I de aller fleste tilfellene går dette veldig bra. Men av og til så skjer det feil. Undertegnede er kontaktet i forbindelse med en russebuss som skal benyttes i den kommende russefeiringen til våren, og som for et år siden var til EU kontroll, nå er i ferd med å gå i total oppløsning på grunn av rust. En ny EU kontroll nylig utført konkluderer med at "Kontrollene viser at kjøretøyet er i trafikkfarlig stand og må derfor ikke brukes før nødvendige reparasjoner er foretatt. Dette er jo svært urovekkende for de som trodde alt var i orden når man hadde hatt bussen på EU kontroll og trudde at man kjørte et kjøretøy som var trafikksikkert, plutselig nå opplever at bussen ikke lenger kan kjøre på grunn av den tekniske tilstanden på kjøretøyet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Periodisk kontroll av kjøretøy (EU-kontroll) gjennomføres i dag utelukkende av private kontrollorganer (spesielt godkjente kjøretøyverksteder og NAFs teststasjoner). Statens vegvesens trafikkstasjoner utførte tidligere slike kontroller i konkurranse med de private kontrollorganene, men fra 1. juli 2009 er vegvesenets rolle i den periodiske kjøretøykontrollen rendyrket til å være forskriftsmyndighet samt godkjennings- og tilsynsmyndighet. Bortfallet av periodisk kjøretøykontroll i regi av trafikkstasjonene er dels begrunnet i hensynet til habilitet, dels har det sammenheng med at vegvesenets markedsandel i 2008 var mindre enn 2 % av det totale kontrollvolumet og derfor lite effektiv.

Kontrollene gjennomføres med utgangspunkt i en kontrollveiledning som definerer hva som skal kontrolleres, hva som er å betrakte som feil og mangler og hvordan ulike feil og mangler skal bedømmes. Kontrollresultatet rapporteres elektronisk fra kontrollorganene til Statens vegvesen som treffer vedtak om hvorvidt kjøretøyet kan godkjennes eller ikke. Kjøretøy med feil og mangler blir begjært bruksnektet (avskiltet) dersom manglene ikke er utbedret innen en gitt frist.

Kvaliteten på gjennomførte periodiske kontroller sikres gjennom at det i egen forskrift om periodisk kjøretøykontroll (fotnote 1) stilles spesifikke krav til kompetanse hos teknisk leder i kontrollorganet, krav til egnet utstyr for gjennomføring av kontrollene og krav til etablering og drift av kvalitetsstyringssystem for å sikre gode rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kontrollene. For å bli godkjent som kontrollorgan må virksomheten ved skriftlig søknad dokumentere at kravene er oppfylt. Forskriften gir videre regler om tilsyn og sanksjoner dersom kontrollorganene ikke oppfyller forskriftens krav.

Statens vegvesen fører tilsyn med kontrollorganene. Tilsynet lå tidligere hos trafikkstasjonene, men er fra 2008 organisert i egne regionale enheter. Bakgrunnen for omorganiseringen var bl.a. å bidra til bedre kompetanse og kapasitet i tilsynet. Tilsynet gjennomføres dels som såkalt systemtilsyn der det undersøkes om vilkårene for etablering og drift av kontrollorganet fortsatt er oppfylt, dels gjennomføres det som stikkprøvekontroller av gjennomførte periodiske kontroller hos kontrollorganene. Dersom tilsynet avdekker feil og mangler, har Statens vegvesen myndighet til å gi pålegg om retting. Statens vegvesen kan også i alvorlige tilfeller, eller ved gjentatte brudd på regelverket, tilbakekalle godkjenningen til kontrollorgan for en begrenset periode eller for alltid. For mindre grove forhold kan det gis advarsel.

Det er totalt ca. 2300 godkjente kontrollorganer. Resultatene fra tilsynet hittil i år viser at ca. 400 kontrollorganer har fått pålegg om retting etter tilsyn. Ca. 30 kontrollorganer har fått tilbakekalt godkjenningen mens ca. 100 er gitt advarsel.

Kjøretøyeier som er uenig i kontrollorganets registrering av mangler kan be om at regionvegkontoret foretar ny kontroll mot vederlag. Dersom overprøvingen fører til så store endringer i kontrollresultatet at det får innvirkning på spørsmålet om godkjenning av kjøretøyet, plikter kontrollorganet å refundere kontrollgebyret.

Formålet med den periodiske kontrollen er å ivareta hensynet til trafikksikkerhet gjennom å høyne den tekniske og miljømessige standarden på den norske kjøretøyparken. Gjennom godkjennings- og tilsynsordninger søker Statens vegvesen å sikre at kontrollorganene utfører tilfredsstillende arbeid. Spørsmålet om rettigheter for en kjøretøyeier som måtte bli skadelidende ved at vedkommende ved kjøp av et kjøretøy har vektlagt kontrollresultatet fra en periodisk kjøretøykontroll som i ettertid viser seg ikke å være korrekt, må løses etter kjøpsrettslige regler eller innenfor rammene av den alminnelige erstatningsretten.

------------------

Fotnote 1) Forskrift 13. mai nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy