Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:376 (2009-2010)
Innlevert: 14.12.2009
Sendt: 15.12.2009
Besvart: 18.12.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Stortingets vedtak og mandat vedr. utredningsområdet for en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka overholdes ikke av DN og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Miljø og Utviklingsministeren kan på en enkel måte instruere DN og underliggende fagorgan om å forholde til det mandatet som Stortinget vedtok i 1993 i henhold til utredningsområde for en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark. Stortingets vedtak og mandat skal bli etterfulgt av de ulike direktorater.
Hvorfor blir ikke dette gjort i denne sak av statsråden?

Begrunnelse

Politisk enig eller ikke, så er det et overordnet nasjonalt mål at et bredt representativt utvalg av norsk natur skal vernes for fremtidige generasjoner. Stortinget intensjon i så måte har vært at 13-14 % av landets areal skal inngå i dette.
I dag er 14.4 % av fastlands-Norge vernet og 22.4 % av arealet om vi tar med Svalbard som jo er en del av vårt kongerike. Dermed er både kvantitative og kvalitative målsetninger som er gjort gjennom vernemålsetting allerede gjort.
Viktigste kriterium for ytterligere vern etter naturmangfoldsloven er hvis en slik ensartet naturtype er truet eller er sårbar for ekstern påvirkning. Nå er det slik at både DN og Fylkesmannens Miljøvernavdeling på et tidlig i utredningsarbeidet fastslo at dette ikke er tilfelle innen utredningsområdet for en mulig utvidelse av Nasjonalparken. Mao. Så dreier dette seg ikke om å ivareta mangfoldet, det er allerede ivaretatt.
Utredningsprosessen for området innholder heller ingen naturtyper som blir ansett som særdeles viktige for prioriterte dyrearter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for å ivareta internasjonalt. Mangfoldet, biotyper og fauna er allerede vernet og ivaretatt både i Øvre Anarjohka Nasjonalpark og i andre nasjonalparker i Finnmark og landet forøvrig.
Forutsetningene for å verne har jo aldri vært å verne samme type uberørt natur så mange ganger som mulig i Norge. Derimot så er det slik jeg ser det, at hensikten må være å verne forskjellige typer av natur for å kunne bevare et representativt utvalg av disse for fremtidige generasjoner.
Øvre Anarjohka Nasjonalpark innholder allerede i dag et solid utvalg av de naturtyper som finnes på Finnmarksvidda, som furuskog, bjørkeskog og vidde med kratt, myr, vann, elver og fjell. Som Stabbursdalen Nasjonalpark også har mye av og det samme gjelder for Øvre Pasvik Nasjonalpark. Alle tre i Finnmark.
Ergo vil ikke en utvidelse av Nasjonalparken bidra til å utvide mangfoldet som til sist er det som ligger til grunn for en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka Nasjonalpark.
Tar man så med at de foreløpige planer av en mulig utvidelse av nasjonalparken vil utvide Stortingets mandat og vernet område med 300 prosent samtidig med at Stortingets mandat helt klart blir brutt vedr. områder som ikke skulle inngå i en eventuell utvidelse hvor veier, løyper, kraftlinjer og hus og hytter ikke skulle inngå i en verneplan, så må man undre seg over arbeidsmetodikken hos DN og Fylkesmannens Miljøvernavdeling som ikke ivaretar hverken stortingets mandat, Øvre Anarjohka velforening, befolkningen i Karasjok og hus og hytteeiere i dalen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til brev av 15. desember 2009 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen til skriftlig besvarelse om utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark. Jeg viser til tidligere besvarte spørsmål til den samme representanten i denne saken, jf mine brev av 23. og 30. november 2009.
Som jeg tidligere har beskrevet overfor Jan-Henrik Fredriksen, følger behandlingen av forslaget om utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark reglene i naturmangfoldloven på vanlig måte. Jeg kan som tidligere nevnt, heller ikke se at en grundig avveining mellom verne- og brukerinteresser i denne prosessen er i strid med Stortingets mandat. Jeg ser derfor ingen grunn til å instruere verken Direktoratet for naturforvaltning eller Fylkesmannen i Finnmark i denne saken.