Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:385 (2009-2010)
Innlevert: 16.12.2009
Sendt: 17.12.2009
Rette vedkommende: Kulturministeren
Besvart: 22.12.2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Nøyaktig hva finansierer stiftelsesgebyret av aktivitet, går gebyrinntektene til annet arbeid enn stiftelsesrelatert tilsynsarbeid - i så fall hva - og hva er status på evalueringen som departementet har omtalt i tidligere svar på spørsmål om dette gebyret?

Begrunnelse

Stiftelser betaler en avgift for å finansiere den jobben Stiftelsestilsynet gjør. Av statsbudsjettet for 2010 er det imidlertid lagt opp til en økning av inntektene fra denne avgiften, noe som kan innebære en økning i avgiftssatsene på 20 pst. Det ønskes besvart hva som er bakgrunnen for denne økningen og om det er hensikten at gebyret skal finansiere oppgaver utover stiftelsesrelatert tilsynsarbeid.
Det ønskes videre besvart om statsråden mener Stiftelsestilsynet er skalert etter antall stiftelser i Norge per i dag, som er på omkring 5300 stiftelser, eller om tilsynet er overdimensjonert.
Det ønskes også besvart hva stiftelsesgebyret ville vært om det bare finansierte kostprisen på et effektivt tilsyn med stiftelser, samt hva provenyet ville vært dersom tilsynet var redusert til et absolutt kostnadsminimum i forhold til å utføre oppgavene det må utføre.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Stiftelsestilsynet ble opprettet i 2005 og er som kjent samorganisert med Lotteritilsynet i Førde. Dette er gjort bl.a. for å spare administrative kostnader ved at de to tilsynene deler disse kostnadene. Begge tilsynene skal være fullt ut gebyrfinansiert på sine respektive områder. Fra stiftelsestilsynets oppstart i 2005 har imidlertid gebyrinntektene fra stiftelsene vært for lave til å dekke de reelle kostnadene til drift av tilsynsvirksomheten på stiftelsessiden. Dette har medført at Stiftelsestilsynets administrative kostnader midlertidig har vært delvis finansiert med gebyrinntekter fra lotterivirksomhet. Disse midlene må selvsagt tilbakeføres til lotterifeltet.
Jeg kan forsikre om at det legges til grunn at stiftelsene ikke skal belastes med høyere utgifter enn det som er nødvendig og at kostnadene til Stiftelsestilsynet skal holdes på et forsvarlig nivå. Som kjent er det i statsbudsjettet for 2010 vedtatt å øke inntektene fra gebyret og avgiften som stiftelsene skal betale. Det fremgår av Prp. 1 S at Justisdepartementet vil gjennomføre økningen gjennom økning av avgifts- og gebyrsatsene, og statsbudsjettet for 2010 forutsetter en økning av gebyret og avgiften på 20 %. Dette er høyere enn det som var opprinnelig forutsatt i Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) Om lov omstiftelser (stiftelsesloven). Dette gjøres imidlertid for å sikre en reell dekning av utgifter til tilsynsvirksomhet rettet mot stiftelser og for å kompensere for en opptrapping i aktiviteten på stiftelsesfeltet. Stiftelsestilsynet har blant annet også kompetanse til å behandle visse saker om private beslagsforbud etter dekningsloven (lov 1984/59). Disse oppgavene gjelder ikke stiftelser, men finansieres også av stiftelsesgebyret. Jeg presiserer imidlertid at dette er et forholdsvis beskjedent antall saker på et område hvor Stiftelsestilsynet besitter god kompetanse og derfor kan ivareta disse sakene på en effektiv måte. Slike ikke stiftelsesrelaterte oppgaver krever årlig et drøyt årsverk av Stiftelsestilsynes ressurser.
Jeg vil gjennomføre en ekstern gjennomgang og evaluering av tilsynets virksomhet i 2010. På bakgrunn av en slik gjennomgang vil jeg bedre kunne ta stilling til den fremtidige dimmensjonering av tilsynet. I etterkant av en slik evaluering vil jeg også se nærmere på finansieringen av oppgaver som ikke kommer stiftelsene til gode.