Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:392 (2009-2010)
Innlevert: 17.12.2009
Sendt: 18.12.2009
Besvart: 22.12.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Det er i dag forholdsvis store forskjeller blant skolene i Norge på hva elevene får i standpunktkarakter og som karakter på eksamen. Dette skaper en skjev konkurransesituasjon mellom elever som i neste steg skal konkurrere om plasser på videregående eller høyere utdanning.
Er statsråden villig til å vurdere anonym retting av prøver som en mulig løsning for å rette opp skjevhetene i karaktersettingen?

Begrunnelse

Det fremkom nylig i media at en ser store forskjeller mellom de karakterer elevene får på henholdsvis standpunkt og eksamen. Dette er en stor utfordring, da det skaper en skjev konkurransesituasjon for de elevene som senere skal kjempe om plass på enten videregående eller høyere utdanning. Det er viktig at karakterer er en objektiv vurdering av elevens faglige kunnskaper og ferdigheter, og at denne ikke farges av en lærers subjektive oppfatning av en elev. Forskjellene mellom standpunktkarakterene og karakterene ved eksamen viser at det er andre elementer som kan spille inn i karaktersettingen enn kun en vurdering av det faglige innholdet. Mens eksamen rettes anonymt settes standpunktkarakterene av lærerne basert på prøver en har rettet underveis, vel vitende om hvilken som har stått bak hver besvarelse.
Anonym retting av prøver vil kunne bedre denne situasjonen. En anonym retting vil være bedre for lærerne da de selv er sikker på at deres karaktersetting er objektiv og rettferdig.
Videre vil det være bedre for elevene da de er trygge på at karakteren kun er en gjenspeiling av deres faglige kompetanse, fremfor hva læreren føler om dem personlig. Dette vil kunne eliminere usikkerhet blant elevene og beskyldninger av forskjellsbehandling fra lærer. Samtidig vil en anonymisert retting redusere innslaget av andre elementer for karaktersettingen enn det rent faglige, noe som vil kunne jevne ut forskjellene mellom standpunkt- og avgangskarakterene på landsbasis. Dette vil igjen sørge for en mer rettferdig konkurransesituasjon for elevene når de skal søke seg til videre utdanning.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Sluttvurdering av elevene i grunnopplæringen består av standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering skal gi informasjon om det faglige nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget. Standpunktkarakteren skal ikke være et gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal være en vurdering av elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Forhold som går utover de rent faglige, skal ikke ha betydning for vurderingsresultatet. En rent faglig vurdering vil alltid ha et element av skjønn. Dette er lærerens profesjonelle skjønn, og del av utøvelsen av læreryrket. Det er en viktig oppgave å arbeide for å styrke dette skjønnet.

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget.

Departementet er klar over at det til dels er betydelige avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer og at det er behov for tiltak som kan føre til et bedre samsvar. Avviket varierer mellom fag og mellom skoler, kommuner og fylker. Ikke alle forskjeller skyldes ulik praksis for karaktersetting. Uttrekk av elever til eksamen gjøres ikke etter prinsipper om representativitet. Det innebærer at man ikke kan sammenlikne gjennomsnittskarakter for standpunkt og eksamen direkte. Spesielt i fag med få elever kan tilfeldigheter i elevgruppen gi store utslag. Utdanningsdirektoratet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å analysere forskjeller mellom eksamens- og standpunktkarakterer. Resultater fra analysen vil foreligge i slutten av 2010.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet driver et omfattende arbeid for å bedre vurderingspraksisen og vurderingskulturen i opplæringen. En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis er et mål i dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet fastsatte nye forskrifter til opplæringsloven og privatskoleloven om individuell vurdering i grunnopplæringen med virkning fra 1. august 2009. I dette arbeidet var hensikten å gjøre regelverket klart og entydig for å danne grunnlag for en mer rettferdig og likeverdig vurdering.

Gjennom Prosjekt bedre vurderingspraksis har Utdanningsdirektoratet siden 2007 samarbeidet med 77 læresteder om en utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i et utvalg fag. Direktoratets arbeid på vurderingsfeltet vil fortsette også i denne regjeringsperioden. Kjennetegn på måloppnåelse skal innarbeides i veiledninger til læreplaner for fag som utvikles av Utdanningsdirektoratet. Bruk av kjennetegn på måloppnåelse vil kunne bidra til et bedre felles grunnlag for det lokale vurderingsarbeidet. Bedre vurderingskompetanse er også et prioritert område i etterutdanningen av lærere og instruktører.

Rettferdig vurdering handler om at det skal være mest mulig like krav for å oppnå ulike karakterer fra skole til skole. NIFU STEP skal våren 2010 gjennomføre en kartlegging av lærernes grunnlag for å sette standpunktkarakterer.

Etter min oppfatning er det ikke noen løsning å innføre anonym retting av prøver i det løpende arbeidet i skolen. Lærere som kjenner klassen sin godt vil raskt gjennomskue hvilke elever som har levert ulike besvarelser, selv om de er levert anonymt. Reelle anonyme besvarelser vil derfor kreve at svært mange prøver gjennom året må rettes av lærere ved andre skoler som ikke kjenner eleven. Det vil være kostbart og lite hensiktsmessig fordi prøver underveis i skoleåret nettopp skal være et hjelpemiddel når læreren skal veilede eleven i faglig utvikling. Det viktigste for å sikre rettferdig fastsetting av standpunktskarakterer er derfor systematisk faglig arbeid og bevissthet rundt disse spørsmålene. Departementet vil fortsatt prioritere kompetanseutvikling for lærere og utvikling av felles kjennetegn på måloppnåelse for at skoleeiere, skoler og lærere skal få til en god, felles og rettferdig vurderingspraksis. Det er også et ansvar som påligger skoleeier å følge opp dersom det er systematiske forskjeller i karaktersetting over tid.