Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:422 (2009-2010)
Innlevert: 06.01.2010
Sendt: 07.01.2010
Besvart: 18.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fra 1.1.2010 har fylkene overtatt ansvaret for hele 78 av 95 ferjesamband som var riksveiferjer i 2009. I Hordaland overtar Hordaland Fylkeskommune ansvar for 17 ferjestrekninger. For flere av disse sambandene er det i anbudsutlysning for ferjedriften ikke lagt inn krav om nye ferjer. På flere ferjesamband i Hordaland vil derfor også i årene fremover bli brukt gammelt materiell. Jeg antar dette også gjelder i andre fylker.
Vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan sørge for modernisering av ferjeflåten?

Begrunnelse

Jeg viser til brev fra fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg i Hordaland Fylkeskommune til statsråden, datert 22.12.2009, der det etterlyses et statlig program for modernisering av ferjeflåten. Jeg minner om at samlet statlig beløp for kjøp av riksveiferjetjenester ikke er økt fra 2009 til 2010. Det innbærer at når fylkeskommunene overtar ansvar for 78 av 95 ferjestrekninger får de med seg et beløp som ikke er kompensert for prisstigning og som fremfor alt ikke inneholder rammeøkning for kvalitetsforbedring. Rett nok har Regjeringen gjennom NTP 2010-2019 forutsatt en besparelse og derved økte midler til kvalitetsforbedringstiltak gjennom bruk av anbud. Bruk av anbud vil gi bedre ressursutnyttelse. Men det er ikke uten videre slik at anbudsbruk kan sikre nødvendig fornyelse av materiell i et omfang og med et tempo som gjør at brukernes krav til bedre kvalitet blir godt ivaretatt. Og en kvalitetsforbedring gjennom nye ferjer vil slett ikke skje dersom det ikke legges inn krav om nytt materiell i anbudsutlysningen. Derimot kan fornyelse av ferjeflåten skje med økte økonomiske rammer for kjøp av ferjetjenester - gjennom økte statlige bidrag - eller statlig opplegg som kan stimulere til at ferjeselskap fornyer flåten.
Jeg viser også til at det er mangel på byggeoppdrag hos verftsindustrien og håper at statsråden i samarbeid med statsrådkolleger vil se nærmere på hvordan staten på ulike måter kan legge til rette for og medvirke til at flåten av ferjer som fra 2010 betjener fylkesveinettet blir modernisert i løpet av de nærmeste årene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Konkurranseutsetting av ferjedrifta, slik ansvarsfordelinga var fram til årsskiftet, er på det nærmeste avsluttet, og reutlysinger vil først starte opp om et par års tid.

Statens vegvesen og fylkeskommunene kjøper tjenester fra ferjerederiene gjennom åpen konkurranse (anbud). Internasjonalt regelverk krever åpenhet nå. Kjøpene gjelder åpningstider, antall avganger og størrelse på fartøyer. I tillegg stilles det miljøkrav (utslippskrav) til fartøyene, og fartøyene skal oppfylle bestemte krav til tilgjengelighet m.m. Basert på dette er det opp til rederiene å tilby fartøyer. Det er en kommersiell vurdering om det skal tilbys nye fartøyer, eller om tilgjengelige fartøyer, eventuelt med ombygginger, tilfredsstiller kravene som stilles i den enkelte konkurranse. Det er med andre ord en bedriftsøkonomisk vurdering om det tilbys nye eller eldre fartøyer, eventuelt med ombygginger. Erfaringene fra gjennomførte konkurranser viser da også at det tilbys både nytt og gammelt materiell. Samlet ser det i dag ut til at ferjeflåten vil tilføres 35 nye fartøyer gjennom anbudsutsettingen i perioden 2006 – 2012. Tallet kan bli høyere da det ikke er klart om det vil bli bygget nytt eller benyttet eksisterende materiell i en del samband som for tida er lyst ut for konkurranse, men der konkurransen enda ikke er avgjort.

Av de nevnte 35 fartøyene er 14 gassferjer. Hovedregelen for utlysingene har vært teknologinøytralitet. For en del samband har det likevel blitt stilt eksplisitte krav om gassdrift. Krav til gassdrift har i all hovedsak ført til at det er blitt bygget nye fartøyer.

Riksvegferjedrifta, slik ansvarsfordelinga var fram til årsskiftet, hadde en flåte på om lag 160 fartøy. Fartøyene kan ha en teknisk/økonomisk levetid på 30 – 40 år. Dette viser at nybygginga for tida er relativt høg, og at ferjeflåten er i ferd med å bli fornyet. Nybygginga er gjort ut fra økonomisk vurderinger, der nye fartøyer vurderes opp mot gamle. Å stille eksplisitte krav om nybygg, ville ført til at fartøyer som ved mindre ombygginger tilfredsstiller så vel krav til miljø som tilgjengelighet, ville vært utelukket fra å delta i konkurransene. Det ville vært dårlig ressursbruk.

De nye ferjene er for det meste store fartøy, som trafikkerer trafikktunge samband. Dette gjør at fornying av tonnasje er større enn en opptelling av fartøyer tilsier. Disse fartøyene er dessuten mer miljøvennlige enn eldre fartøyer og utfører en større del av trafikkarbeidet enn gjennomsnittet, noe som kommer både reisende og miljø til gode.

18 ferjesamband er riksvegferjesamband fra 2010. For disse sambandene legges det opp til samme rutetilbud i 2010 som i 2009. Tilbudet i fylkesvegferjesambandene fastsettes av den enkelte fylkeskommune. Som nevnt i spørsmålet er 78 samband blitt overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen. I den sammenhengen er fylkeskommunene tilført 7,6 mrd. kr fra staten. Denne økningen består av en flytting av knapt 6,5 mrd. kr som ble benyttet på statlig side til de aktuelle oppgavene i 2009, dvs. til øvrig riksveg og riksvegferjer, samt en styrking med vel 1,1 mrd. kr ut over dette.