Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:496 (2009-2010)
Innlevert: 18.01.2010
Sendt: 19.01.2010
Besvart: 25.01.2010 av justisminister Knut Storberget

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Hvilke tiltak vil justisministeren sette inn for at behandlingstiden i rettsapparatet heller reduseres enn økes?

Begrunnelse

Jeg viser til intervju i Stavanger Aftenblad den 18.02.10 der sorenskriveren i Jæren tingrett påpeker at saker kan hope seg opp for behandling i tingretten. Regjeringen har bevilget mer penger til politiet noe som forhåpentligvis vil medføre at flere saker oppklares. Samtidig gir ikke bevilgningene til domstolene noen reel vekst. I mange tilfeller vil hurtig behandling i rettsapparatet ha preventiv virkning for førstegangskriminelle.
Denne effekten vil bli svekket dersom restansene igjen begynner å øke etter den flotte dugnadsinnsatsen domstolene har gjennomført.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Først vil jeg si at norske domstoler gjør et meget godt arbeid, og saksbehandlingstiden er blant de laveste i Europa. Saksavviklingsstatistikk fra domstolene for første halvår 2009 underbygger dette.

For de aller fleste sakstyper viste halvårstallene en fortsatt positiv utvikling. Høsten 2009 har en imidlertid sett økt sakstilfang i en del domstoler. Denne utviklingen gjør seg særlig gjeldende i de største domstolene og vil kunne gi seg utslag i økt saksbehandlingstid. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye og er i dialog med Domstoladministrasjonen om situasjonen.

Det er Domstoladministrasjonen som har det administrative ansvaret for domstolene. Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig organ. Det fremgår av Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) at det er naturlig at Domstoladministrasjonen, i den grad ikke noe annet fastsettes gjennom Stortingets budsjettbehandling, foretar de nødvendige prioriteringer innenfor domstolene, for eksempel mellom ulike innsatsfaktorer som bemanning, kompetanseutvikling, IT-utvikling m.m. Det kan i denne forbindelse nevnes at Domstoladministrasjonen innenfor vedtatt budsjett i 2010 har omprioritert midler fra bemanning til økt satsing på IKT, kompetanse og utbedring av domstolenes lokaler, noe Domstoladministrasjonen har full anledning til å gjøre som følge av sin uavhengige stilling.

Når det gjelder domstolenes budsjett, utgjør driftsbevilgningen for de alminnelige domstolene i 2010 om lag 1,52 milliarder kroner, en økning på om lag 77 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Flere har pekt på at regjeringens styrking av politiet med 1,3 milliarder kroner vil gi økt saksmengde. Jeg er enig i at dette kan føre til flere straffesaker for domstolene, men deler av midlene skal brukes til kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som vil redusere domstolenes sakstilfang på sikt. I tillegg satser regjeringen på økt bruk av konfliktråd og mekling, som er alternativer til domstolsbehandling. Budsjettrammene for domstolene må selvsagt tilpasses sakstilfanget over tid, men bemanningen i domstolene kan ikke tilpasses toppene i antall innkomne saker, siden dommere som tilsettes ikke kan avsettes når sakstilfanget avtar igjen. Vi må derfor følge utviklingen i saksstatistikken nøye og søke å finne årsaker til endringene som skjer. Det bemerkes for ordens skyld at økningen i sakstilfanget, både i straffesaker og i sivile saker, særlig har kommet etter at rammene i budsjettforslaget for 2010 ble fastlagt.

Jeg møter for øvrig jevnlig styret for Domstoladministrasjonen for å drøfte utfordringene i domstolene. Det har også vært arrangert et seminar med de sentrale aktørene på domstolsfeltet for å drøfte utfordringene domstolene står overfor i de neste årene. Etter mitt syn har vi vist evne til å tilpasse politikken til realitetene i domstolene, og det vil vi fortsette med.