Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:518 (2009-2010)
Innlevert: 21.01.2010
Sendt: 21.01.2010
Besvart: 27.01.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Den nye meldepliktordningen som trer i kraft 1. mars har skapt stor motstand og usikkerhet. Ordningen kan være spesielt vanskelig for dem med psykiske eller rusrelaterte lidelser som ikke husker å levere inn meldinger i tide. Dette vil føre til manglende utbetalinger, og konflikter vil oppstå mellom bruker og NAV. En del av sykdomsbilde for disse gruppene er nettopp at de ikke klarer å holde orden på avtaler og eget liv.
Vil statsråden sørge for at unntaksordningen blir gjeldene for denne gruppen?

Begrunnelse

Det uttrykkes stor motstand både fra brukere og pårørende mot den nye meldepliktordningen. Fremdeles er det stor uklarhet i forhold til hvordan unntaksordningen når det gjelder meldeplikten skal praktiseres, og det er slik jeg ser det en fare for at det kan bli ulik praksis ovenfor enkeltbrukere og fra sted til sted. Ulik praksis og uklare regler er konfliktskapende i seg selv. Det samme er det når brukere ved å ha forsømt seg ikke får utbetalt penger til livsopphold. Fortvilelse over egen livssituasjon blir forsterket, og det vil oppstå mange unødige konflikter mellom brukere og NAV-ansatte. Det er viktig at arbeidet med å avklare arbeidsmulighetene til hver enkelt og iverksetting av passende tiltak blir hovedoppgavene til de som jobber med dette, og at tiden som brukes på klager og konflikter reduseres til et minimum både av hensyn til brukerne, men også av hensyn til de NAV-ansattes arbeidssituasjon.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Avklaring av mulighetene den enkelte har på arbeidsmarkedet og nødvendig bistand og oppfølging for å komme i arbeid, er en helt sentral oppgave for medarbeiderne på NAV-kontoret. Arbeidsevnevurderingene og det nye regelverket om arbeidsavklaringspenger vil være nyttige virkemidler for å oppnå dette.
Alle mottakere av folketrygdytelser har plikt til å melde fra om forhold som kan være avgjørende for om vedkommende har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse. Ved å systematisere rutinene for innhenting av opplysningene sikres det at Arbeids- og velferdsetaten får de opplysningene som er nødvendige for å kunne beregne riktig ytelse før utbetaling skjer. Meldekortene bidrar til dette og sikrer dessuten jevnlig kontakt mellom mottakerne og Arbeids- og velferdsetaten i faser hvor det ikke er naturlig med tettere oppfølging. At mottakerne bidrar gjennom å sende inn meldekort, reduserer også risikoen for feilutbetalinger. Det er klart i brukernes interesse. Da ordningen med meldekort ble innført for mottakere av attføringspenger, bidro det til en betydelig effektivisering.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan fritas fra å sende meldekort hvis det vil være unødig tyngende for mottakeren å overholde meldeplikten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de bl.a. vil gi fritak til mottakere som har problemer med å fylle ut og/eller levere meldekort. Jeg mener at det ville være lite hensiktsmessig å gi generelle unntak fra meldeplikten basert på personkjennetegn eller diagnose. Personer med psykiske eller rusrelaterte lidelser er ikke ensartede grupper. Fritak må gjøres etter en konkret vurdering av det enkelte tilfellet.
Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten, selv om mottakeren ikke har bedt om det. Fritak kan innvilges i ettertid. Brukeren kan dessuten klage på at de ikke har fått innvilget fritak. Jeg mener derfor at vi har lagt til rette for at mottakere med psykiske og rusrelaterte lidelser som har behov for fritak, skal få det.