Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:564 (2009-2010)
Innlevert: 28.01.2010
Sendt: 29.01.2010
Besvart: 08.02.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I Norsk Industri sin konjunkturrapport for 2010 fremkommer det at 2009 har vært et dramatisk år for industrien der blant annet eksporten fra Norge har falt med 20 %. Det er liten tvil om 2010 vil bli et krevende år for norsk industri og eksportrettet virksomhet spesielt.
Hvilke forslag vil statsråden nå ta initiativ til for å møte denne krevende situasjonen for industrien?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Norge har vært skjermet for mange virkninger av finanskrisen. Vi har kommet bedre gjennom finanskrisen enn mange av landene rundt oss. Vi har den laveste ledigheten i Europa, og deler av næringslivet er over den verste kneika selv om mange fortsatt sliter. Mye skyldes at regjeringens tiltakspakke har virket godt. Målet for tiltakspakken var å skape arbeidsplasser og utføre viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi bidro til å hjelpe utsatt næringsliv.
Vi kan nå oppsummere med at tiltakene virket. SSB har vurdert tiltakene i etterkant og blant annet pekt på at prioriteringen av vedlikehold og investeringer har gitt kraftigere effekter enn det vi ville ha fått om tiltakspakken ble rettet inn mot skattekutt eller økte stønader.
Industrien har også nytt godt av våre tiltak i forbindelse med finanskrisen og manglende kreditt i markedet. Vi rettet inn tiltak direkte mot kredittvilkårene i eksportrettet næringsliv. Tiltakene har blant annet hatt betydning for offshoreindustrien og de maritime næringene.
Garantiordningen for eksportkreditt i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ble økt med 50 mrd. kroner til 110 mrd. kroner. I tillegg ble garantiene for skipsbyggelån og U-landsordningen utvidet. Samtidig ble rammene for statlige lån til Eksportfinans utvidet med 50 mrd. kroner. Disse tiltakene virker fortsatt.
Tiltak direkte rettet mot finansieringstilbudet i andre deler av næringslivet ble også iverksatt, først og fremst via Innovasjon Norge. Dette kom i tillegg til tiltakene rettet direkte mot finansnæringen for å stabilisere finansmarkedet.
Vi vet at eksportrettet industri nå står overfor store utfordringer. Disse næringene ble rammet spesielt hardt av fjorårets fall i verdenshandelen. Noen næringer rammes først nå, men like hardt som andre ble rammet i fjor. Et eksempel er verfts- og offshoreindustrien. I lys av denne situasjonen har jeg bedt GIEK, Eksportfinans og Innovasjon Norge om innspill til mulige endringer i eksisterende virkemidler og eventuelle nye tiltak som er relevant for de utfordringene disse sektorene står overfor. I tillegg har NHD mottatt innspill fra et 30-talls organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Innspillene er til behandling i departementet. Det viktigste tiltaket for å opprettholde norsk næringslivs kostnadsmessige konkurranseevne er å føre en stabil økonomisk politikk som tillater en rente på nivå med våre handelspartnere og en stabil valutakurs. Dette vil være avgjørende når neste statsbudsjettet skal lages.